– Det blir nok en kombinasjon av en eventyrlig reise, kampen mot elementene og folkeopplysning om Grønland, sier Harald Dag Jølle.

Han er polarhistoriker ved Norsk Polarinstitutt og UiT Norges arktiske universitet og har ledet ekspedisjonen over Grønland, i regi av UiT.

Deltakerne startet fra Ilulissat på vestkysten 19. mai. Første del gikk over innlandsisen, med ski og kite, og her var Hans Kongelige Høyhet Kronprins Haakon med som ekspedisjonsdeltaker.

– Det var fantastisk. Jeg er takknemlig for at jeg fikk muligheten til å oppleve dette. Jeg har hatt en veldig spennende, innholdsrik og lærerik tur, med kunnskapsrike og flinke folk på laget. Jeg kunne ikke gjort dette uten dem, sa kronprinsen da han møtte pressen på Gardermoen 4. juni. 

Innlandsisen gjorde inntrykk

Formålet med ekspedisjonen er å formidle historie og forskning fra Grønland, og sette fokus på hva som skjer når den enorme innlandsisen smelter som følge av klimaendringene. Underveis har Jølle skrevet dagbokinnlegg, og sammen med Vegard Ulvang har han fotografert og gjort videoopptak som skal deles med NRK. Materialet skal brukes til en dokumentar med flere episoder som skal vises på slutten av året.

– Vi filmet hver morgen og hver kveld og når vi hadde pauser. Vi håper det blir et nært møte med Kronprins Haakon sett i lys av polarhistorien og klimaendringene som har en direkte påvirkning på innlandsisen, som igjen har betydning for jordas fremtid, sier Jølle.

Kronprins Haakon forteller at det gjør inntrykk å ha fått oppleve Grønlandsisen og ta innover seg hvor mye den smelter.

– Når du står der på isen, virker den nesten uendelig. Samtidig har jeg erfart at det går an å bevege seg over den ved hjelp av vind i løpet av noen uker. Vi mennesker klarer dessverre også å påvirke den enorme ismassen, som smelter for fort på grunn av menneskeskapte klimaendringer, sier kronprinsen.

Vanskelige isforhold på østkysten

Da kronprins Haakon hadde reist hjem, var planen at de andre ekspedisjonsdeltakerne skulle padle til Antarctichavn sør for Daneborg, i et område hvor en rekke norske fangstmenn og forskere overvintret i mellomkrigsårene og der det fortsatt står igjen mange fangststasjoner og kulturminner. På grunn av uvanlig mye is på østkysten i år fikk imidlertid ikke deltakerne gjennomført denne delen av ekspedisjonen.

– Vi møtte vanskelige isforhold. Det har ikke vært så stor isutbredelse siden i 2013, sier Jølle. 

Nå som han er tilbake i Norge, begynner arbeidet med å ferdigstille prosjektet Norsk polarpolitikk, sammen med andre historikere ved UiT. Norsk aktivitet på Grønland er et av temaene som vil stå sentralt i bokverket som trolig kommer ut på nyåret.

– Prosjektet vil gi et nytt perspektiv på Grønland-saken. Det var større oppslutning om den i Norge enn mange liker å tro. Og den skiller seg ikke så markant fra den øvrige ishavsimperialismen i samtida, sier Jølle. Les mer om dette i dagboknotatet Grønlandssakens første fase.

Les mer om ekspedisjonen og UiTs arktiske forskning på ekspedisjonens nettside.