Grensehandelen øker med 15,1 prosent – truer med å undergrave folkehelsemålene

- Den voldsomme veksten i grensehandelen er bekymringsfull, sier administrerende direktør Petter Haas Brubakk i NHO Mat og Drikke.

- Regjeringen må ta innover seg at nivået på grensehandelen undergraver og påvirker negativt en rekke politiske målsettinger. Stortinget bør samle seg om et forlik som sikrer for at det raskt iverksettes tiltak som bidrar til å reversere og snu grensehandelen, slik man har gjort i vårt naboland Danmark.

I nominelle tall vokste grensehandelen med 2,3 milliarder kroner, fra 15,3 til 17,6 milliarder kroner når vi måler siste 12-månedersperiode opp mot tilsvarende periode i 2017-2018. Veksten og omfanget av grensehandelen er så stor at den påvirker flere samfunnsområder i Norge. Både mat- og drikkenæringen, folkehelsepolitikken, konkurransesituasjonen i dagligvaresektoren og statens inntekter fra skatter og avgifter lider under den rekordhøye grensehandelen.

Skaper tvil om kostholdstall

I Helsedirektoratets kostholdsrapport fra november 2019 fastslås det at målingene som viser at sukkerinntaket i befolkningen er rekordlavt ikke er fullstendige. Dette fordi målingene ikke inkluderer sukkerinntaket fra varer kjøpt på grensen. Dette er spesielt viktig når vi fra tidligere er kjent med at nettopp sukkerholdig drikke, sjokolade og godterier er noen av de varekategoriene som driver grensehandelen med Sverige.

På dette området er det sannsynligvis store mørketall, og helsemyndighetene må kartlegge sukkerinntaket fra grensehandelen, slik at både forbrukerne, mat- og drikkenæringen og myndighetene kan forholde seg til riktig informasjon. Den norske mat- og drikkenæringen har gjort betydelige investeringer i å produsere sunnere mat med blant annet lavere innhold av sukker, salt, mettet fett med mer. Det høye nivået på, og den kraftige veksten i grensehandelen truer med å undergrave lønnsomheten til disse investeringene, samtidig som den også undergraver deler av folkehelsepolitikken.

- Det er bra at Helsedirektoratets undersøkelse viser at sukkerforbruket går ned i Norge. En viktig driver er trolig fortsatt overgang fra sukkerholdig til sukkerfri, (kunstig søtet), brus, der ingen land vi kan sammenligne oss med har så høy andel sukkerfri som Norge. Tall fra Bryggeri- og drikkevareforeningen viser at Norge har en sukkerfriandel på mer enn 55 prosent. Samtidig er grensehandelen en "joker" i dette bildet, sier Petter Haas Brubakk.

- Verken næringslivet, helsemyndighetene eller andre har god oversikt over hva som handles i andre land, og særlig i Sverige. Det vi vet er at Statistisk sentralbyrås siste grensehandelsundersøkelse viser at grensehandelen økte med hele 15,1 prosent fra 15,3 til 17,6 milliarder kroner sammenlignet med de fire foregående kvartalene.

Taper inntekter

Beregninger fra 2018, basert på tall fra Nielsen Norge og SSB, viser at grensehandelen tilsvarer 9 prosent av dagligvareomsetningen i Norge. Dette er store tall som påvirker konkurransesituasjonen for både matindustrien og dagligvarehandelen mer enn tidligere antatt. Konkurransen fra grensehandelsbutikkene rett over svenskegrensen påvirker markedsituasjonen for omsetning av dagligvarer i Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Trøndelag.

Den høye grensehandelen påvirker i tillegg statens inntekter fra skatter og avgifter fra den tapte omsetningen i Norge. Bare momsinntektene til staten på det nordmenn handlet for i Sverige de siste 12 månedene ville gitt staten minimum 2,64 milliarder i ekstrainntekter.
Det har lenge vært kjent at mat- og drikkenæringen mister omsetning og inntekter til grensehandelen. Dette bekreftes av NHOs konjunkturbarometer for fjerde kvartal 2019 som viser at 22 prosent av bedriftene i mat- og drikkenæringen forventer å tape markedsandeler til grensehandelen.