Riksrevisjonen

God kvalitet på statens regnskaper ─ kun fire har vesentlige feil

Del

Riksrevisjonens årlige gjennomgang viser at kvaliteten på statens regnskaper er gjennomgående god. Fire regnskaper har vesentlige feil. I tillegg kommer vi med kritikk på syv områder som vi har gått dypere inn i, blant annet fare for sosial dumping i statlige anskaffelser og manglende etterkontroll av helserefusjoner.

Statens regnskaper har gjennomgående god kvalitet, men Riksrevisjonen kommer med sterk kritikk i to nye saker. Foto: Til venstre: Guillaume Briard / Unsplash.com. Til høyre: Norges Bank.
Statens regnskaper har gjennomgående god kvalitet, men Riksrevisjonen kommer med sterk kritikk i to nye saker. Foto: Til venstre: Guillaume Briard / Unsplash.com. Til høyre: Norges Bank.

Riksrevisjonen har revidert 235 årsregnskaper for departementer, statlige virksomheter og fond. Regnskapene er i all hovedsak riktige.

─ At statens regnskaper gjennomgående har god kvalitet er betryggende. Det er viktig for tilliten til hvordan offentlige midler brukes, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.

Revisjonen virker

─ Statens regnskaper skal være riktige og det er Riksrevisjonens oppgave å påpeke vesentlige feil og mangler. Samtidig har Riksrevisjonen en viktig veiledende rolle og vi ser at mange statlige virksomheter retter feil og mangler underveis. Det viser at revisjonen virker, sier Schjøtt-Pedersen.

Fire virksomheter har vesentlige feil og mangler i sine regnskap. Det gjelder

  • Norges forskningsråd: Regnskapet mangler informasjon og bevilgningsreglementet er brutt.
  • Statens vegvesen: Fakturaer for 5.1 milliarder kroner er ikke tatt med i leverandørgjelden.
  • Kystverket: Har ikke regnskapsført alle eiendeler.
  • Eksportfinansiering Norge: Regnskapet er rapportert to ganger i forbindelse med omorganisering og sammenslåing av to virksomheter.

Har Forskningsrådet fått tydelige nok styringssignaler?

Saken om Norges forskningsråd ble kjent i vår. I mai skiftet Kunnskapsdepartementet ut hele styret på grunn av rådets økonomiske situasjon. Riksrevisjonen gikk gjennom regnskapet på nytt. Her konkluderer vi med at regnskapet mangler informasjon og at bevilgningsreglementet er brutt.

─ Samtidig er det relevant å spørre om Kunnskapsdepartementet har gitt Forskningsrådet tydelige nok styringssignaler, sier Schjøtt-Pedersen.

I budsjettproposisjonen for 2021 skriver Kunnskapsdepartementet at «reduksjonen i løyvingane skal ikkje føre til redusert aktivitet, og Forskingsrådet skal fortsette å lyse ut midlar som om løyvingane ikkje var reduserte». Riksrevisjonen mener dette kan ha bidratt til at det var utydelig om praksisen med overforbruk på enkelte deler av budsjettet var akseptabel.

Bruken av oljepenger har økt kraftig

Riksrevisjonen har også revidert statsregnskapet - oversikten over hvordan det totale statsbudsjettet er brukt. I 2021 var statsregnskapet på 2 093 milliarder kroner. Gjennomgangen viser at regnskapet i all hovedsak er riktig.

Handlingsregelen er viktig både for å bidra til økonomisk stabilitet, ha mulighet til å sette inn en ekstra innsats når det er behov og for at fremtidige generasjoner skal nyte godt av oljeformuen.

─ At Norge brukte mer enn tre prosent av pensjonsfondet under koronapandemien var en viktig del av krisehåndteringen, men nå må bruken normaliseres. Handlingsregelen er vår felles forsikring for fremtiden. Det er viktig å komme under tre prosent igjen for å sikre økonomisk handlingsrom fremover, sier Schjøtt-Pedersen.

Uavhengig av handlingsregelen peker Riksrevisjonen på at bruken av oljepenger har økt kraftig de siste 20 årene. I dagens pengeverdi brukte staten 34,3 milliarder kroner av oljepengene i 2001 og 130,2 milliarder i 2011. I 2021 var bruken oppe i 365,6 milliarder. Dette skyldes at fondet har blitt stadig større, men det er like fullt en kraftig økning i bruk av oljepenger.

Sterkt kritikkverdig: Fare for sosial dumping i statlige anskaffelser og manglende etterkontroll av helserefusjoner

I tillegg til gjennomgangen av statens regnskaper, kommer Riksrevisjonen med kritikk på syv områder vi har gått dypere inn i.

Riksrevisjonen mener disse sakene er sterkt kritikkverdige:

  • Statlige virksomheter etterlever ikke kravet om å kontrollere lønns- og arbeidsvilkår ved kjøp av tjenester. Det øker faren for sosial dumping. Se egen pressemelding.
  • Helsedirektoratet avdekker ikke alvorlige feil og misbruk, og krever ikke tilbake feilutbetalinger av helserefusjoner.

I 2021 utbetalte Helsedirektoratet 40 milliarder kroner i helserefusjoner til 23 000 helseaktører, som leger, fysioterapeuter og psykologer. Folketrygdloven sier at helseaktører som har fått feilutbetalinger, skal betale tilbake. Riksrevisjonen har undersøkt om Helsedirektoratet ved Helfo gjennomfører etterkontroller og om kontrollene avdekker feilutbetalinger.

Undersøkelsen viser at Helfo finner feil i de fleste sakene de kontrollerer ─ i 4 av 5 saker. Fra 2019 til 2021 fant de feil i 84 av 101 etterkontroller.

Men Helfo gjennomfører svært få etterkontroller. Årlig blir bare 33 av de totalt 23 000 helseaktørene som får refusjoner, kontrollert i etterkant av utbetalingen. Systemet og rutinene for slike kontroller er også for dårlige.

─ Dette forteller oss at det er stor sannsynlighet for at helsemyndighetene ikke avdekker alvorlige feilutbetalinger. Det er sterkt kritikkverdig. Vi må være sikre på at staten ikke betaler ut fellesskapets midler til de som ikke skal ha det, sier Schjøtt-Pedersen.

Fem kritikkverdige saker

Riksrevisjonen mener disse sakene er kritikkverdige:

  • Nav har i begrenset grad gjennomført etterkontroller av de koronarelaterte ytelsene.
  • Saksbehandlingstiden for klagesaker på skatteområdet er for lang og sikrer ikke i tilstrekkelig grad rettssikkerheten til de skattepliktige.
  • Skatteetaten har ikke i tilstrekkelig grad sikret at utenlandske selskapsaksjonærer trekkes korrekt kildeskatt.
  • Nærings- og fiskeridepartementet forvalter ikke nedlagte gruver i samsvar med forurensingsloven.
  • Det er lite sporbarhet i prioriteringen av prosjekter til Nasjonal transportplan.

Levert til Stortinget

Alle sakene er levert til Stortinget i det som kalles Dokument 1, Riksrevisjonens årlige rapport om revisjon − fra statsbudsjett til statsregnskap 2021.

Rapporten ble levert torsdag 27. oktober.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Statens regnskaper har gjennomgående god kvalitet, men Riksrevisjonen kommer med sterk kritikk i to nye saker. Foto: Til venstre: Guillaume Briard / Unsplash.com. Til høyre: Norges Bank.
Statens regnskaper har gjennomgående god kvalitet, men Riksrevisjonen kommer med sterk kritikk i to nye saker. Foto: Til venstre: Guillaume Briard / Unsplash.com. Til høyre: Norges Bank.
Last ned bilde

Om Riksrevisjonen

Riksrevisjonen
Riksrevisjonen
Storgata 16
0184 Oslo

22 24 10 00http://www.riksrevisjonen.no

Riksrevisjonen er Stortingets største og eldste kontrollorgan. Gjennom revisjon av regnskap og undersøkelser sjekker vi hvordan regjeringen og statsforvaltningen gjør jobben sin.

Følg pressemeldinger fra Riksrevisjonen

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Riksrevisjonen på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Riksrevisjonen

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom