Gjennomslag i Skavbergtunnelen i dag – Vil gi trygg helårsveg til Nordkapp

I dag var det jubel og feststemning for alle som har jobbet med å bygge den nye Skarvbergtunnelen på E69 til Honningsvåg og Nordkapp. Hos entreprenøren Skanska er de ekstra lykkelig, de har stanget seg igjennom et motvillig fjell som også er hellig for mange.

- Det er alltid moro når den siste salva går av og det blir mulig å gå eller kjøre gjennom fjellet. Men dette gjennomslaget vil jeg nok huske ekstra lenge.Det har vært en stri tørn, men vi har stått på og jeg er utrolig stolt over den jobben våre dyktige tunnelarbeidere har gjort, sier prosjektleder i Skanska, Tor Gildestad.

Sikker helårsveg for alle

For de som bor ved og bruker denne vegen daglig er dette en viktig milepel, mener statsråd, Knut Arild Hareide.

- Nå er det verste gjort. Det betyr at vi er ett skritt nærmere ny og trafikksikker vei. Det er svært gledelig for alle som bruker E69.

• Se samferdselsministerens videohilsen til tunelldriverne, lokalbefolkningen og andre veifarende.

Dagens Skavbergtunellen ligger mellom Olderfjord og Honningsvåg. Den tilfredsstiller ikke myndighetskrav og er ulykkesbelastet. I tillegg er deler av vegen før og etter tunnelen svært skredutsatt. Totalt bygges det nå ca. 6,8 kilometer ny E69 der den nye tunellen utgjør nesten 3,5 kilometer. Ny tunnel bygges med fysisk skille mellom bilister og myke trafikanter, for å sikre at alle kan ferdes trygt i tunnelen.

• Se kart og informasjon om tunnelprosjektet 

Samisk helligdom

Da anlegget startet i 2019 måtte en diger stein inne i Skavbergvika knuses og fjernes fordi den lå midt i traseen til den nye vegen. Men, dette var «han», en av tre samiske offersteiner i området. Også omtalt som «far» i vika. I årtusener har «han far» stått der og sett forelsket over til «ho mor», en offerstein på den andre siden av vika. Å flytte på en sieidi (hellig sten) kan være ille nok, men å ødelegge den, det kan straffe seg. Særlig når «sjefen sjøl» står oppå fjellet og ser alt. Sjefen er en spiss fjellformasjon formet som en mann med kappe.

- Jeg advarte dem mot dette. Det forteller lederen for reinbeitedistriktet i området, Mikkel Sara. Hans familie har drevet med rein her under det hellige fjellet i generasjoner. For ham er nærheten til og samspillet med naturen viktig. Og han har sin tro.

- Du vet, skader man en sieidi, kan gudene eller andre med magiske krefter bli sint og sende en vond Stallo (et troll i samisk mytologi). Stalloen gjør livet surt for dem som har krenket helligdommen. Jeg ser ikke bort i fra at det kan ha skjedd her, sier han.

Troll i ord

Siden «han far» ble tatt av dage har anlegget opplevd mange uhell og mye trøbbel. I mars i fjor oppstod det plutselig brann i verkstedteltet. Store verdier gikk tapt. Hverken politiet eller forsikringsselskapets etterforskere fant brannårsaken. Et par uker etterpå gikk det et snøskred ved tunnelåpningen i Skarvbergvika som ødela utstyr. Heldigvis ble ingen skadet. Det begynte å gå rykter om at noen hadde kastet en samisk forbannelse over prosjektet, at det var gannet. Blant annet måtte anleggssjefen to ganger sende alle hjem i flere uker etter mistanke om Covid-19 smitte hos de ansatte. Og en lang rekke utfordringer inne i det stae fjellet har de slitt med helt fram til i dag. Det gjør prosjektleder Gildestad litt tankefull.

- Hva skal man egentlig tro? Vi knuser kjærligheten mellom to samiske helligdommer for å bygge en sikker helårsveg til det verdenskjente platået. Siden har vi nærmest vært forfulgt av uhell, smiler han.

Underveis ble det etter råd fra lokalbefolkningen forøkt å gi offersteinen "ho mor" blomster.

Omfattende sikringsarbeid

Både oppdragsgiver Statens vegvesen og Skanska var klar over at fjellet var «dårlig» og at driving og sikring av tunnelen ville by på arbeidskrevende utfordringer. Det ble anslått at det måtte bygges minst 60 betongbuer for å sikre løst fjell inne i tunellbuen. Nå ett år etter planen har Skanskas 95 tunellarbeidere armert, forskalet og støpt 790 betongsikringsbuer.

For å sikre de ansatte under arbeidet inne i tunellen ble det anslått å gå med minst 6000 speilingsbolter. Dette er lange og tykke armeringsjern som bores inn og støpes fast i fjellet over neste salve før det skytes. Når salva går av, står boltene igjen og danner et armet tak i himlingen. Det skal hindre at stein detter ned på dem som jobber på og rundt boreriggen. I Sarvberget er det brukt 20.000 speilingsbolter.

- Det er krevende å jobbe under slike forhold selv for erfarne tunneldrivere. Skanska og deres ansatte skal ha ros for HMS arbeidet sitt. Så langt har vi ingen alvorlig skadde på anlegget, sier prosjektleder i Statens vegvesen, Edgar Olsen.

Kostbart fjell

Omfattende sikringsarbeid tar ikke bare mye tid, det koster mye penger. For å få plass til sikringsbuene av betong må profilen på tunnelen utvides. Det må bores ut ca. 50 cm mer av fjellet hele veien rundt. Det skaper også store mengder ekstra stein som må fraktes ut i dagen. Sluttkostnaden for prosjektet ser ut til å bli om lag 1420 mill.kr. Dette er drøyt 500 millioner kroner mer enn opprinnelig forutsatt. Årsaken er de store utfordringene med fjellet.

- I vegvesenet har vi veldig gode geologer. De treffer blink på utfordringene som vil møte oss i ni av ti tuneller. I Sarvberget viste vi derfor at fjellet ville by på vanskeligheter, men akkurat her ble utfordringene noe større enn vi hadde regnet med, sier Olsen.

Ferdig i 2022

Opprinnelig var planen å åpne anlegget denne sommeren. Men anlegget er ganske nøyaktig ett år forsinket. Nå er målet å kunne åpne veg og ny tunnel for trafikk i andre halvdel av 2022.