Flere eldre trafikanter – det krever ny kunnskap

En ny rapport fra Statens vegvesen, utarbeidet av Folkehelseinstituttet (FHI), viser hvordan aldringen av befolkningen kan påvirke trafikksikkerheten i tiden fremover.

Rapporten belyser blant annet betydningen av helse, funksjonsevne, sykdomsbyrde og endrede mobilitetsmønstre blant eldre. Eldre er ikke én ensartet gruppe. Mange holder seg friske, aktive og mobile langt inn i alderdommen. Samtidig vil flere leve med sykdommer, svekket syn og hørsel, skrøpelighet eller kognitiv svikt. Det kan påvirke både evnen til å kjøre bil trygt og konsekvensene av å bli påkjørt, falle eller havne i en ulykke.

– Skal vi forstå hvordan trafikksikkerheten påvirkes av en aldrende befolkning, må vi også forstå hvordan utviklingen i helse og funksjonsevne påvirker befolkningen. Denne rapporten gir oss viktig kunnskap i dette arbeidet, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Flere eldre bak rattet

Når levealderen øker og flere beholder førerkortet lenger, vil også flere eldre bilførere være en del av trafikkbildet. Eldre bilførere er en sammensatt gruppe med varierende forutsetninger for å kjøre bil. Mange har lang erfaring og gode kjørevaner, samtidig som aldring kan gi endringer i funksjoner som reaksjonsevne, oppmerksomhet, orientering og vurderingsevne.

– Mange eldre er trygge og erfarne trafikanter. Samtidig kan helse og funksjonsevne endre seg med alderen, og det er viktig å forstå hvordan slike endringer kan påvirke trafikksikkerheten både for den enkelte fører og for andre trafikanter, sier Guro Ranes.

Vil forstå hvordan en aldrende befolkning påvirker trafikksikkerheten

Samtidig vil flere eldre ferdes i trafikken som gående, syklende og kollektivreisende. Det er positivt at flere holder seg aktive og mobile lenger, men med økende alder blir kroppen mer sårbar, og skader kan få mer alvorlige konsekvenser. Når antallet eldre fotgjengere og syklister øker, blir det derfor enda viktigere å forstå risiko knyttet til blant annet fall, kryssing av vei og møte med biltrafikk bli viktigere i trafikksikkerhetsarbeidet.

– Når flere holder seg aktive og mobile lenger, må vi legge til rette for at de kan ferdes trygt, enten de kjører bil, går, sykler eller reiser kollektivt. Målet er ikke å framstille eldre som en risikogruppe, men å forstå hvordan en aldrende befolkning påvirker trafikksikkerheten og hvilke tiltak som kan bidra til trygg mobilitet for alle, sier Ranes.

Demens blir en større utfordring

Rapporten trekker også fram demens som en utfordring som kan få større betydning når flere lever lenger. FHI anslår at om lag 115 000 personer levde med demens i Norge i 2025, og at tallet kan nær dobles innen 2050. Demens kan påvirke hukommelse, orienteringsevne, oppmerksomhet og evnen til å ta raske beslutninger i trafikken.

– Demens og annen kognitiv svikt kan gjøre trafikken mer krevende, både for bilførere og for dem som ferdes til fots eller på sykkel. Derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan helseutviklingen i befolkningen påvirker trafikksikkerheten, sier Guro Ranes.

Rapporten kan leses her: Fremtidens eldre og trafikksikkerhet