Nobels fredspris til Verdens matvareprogram er høyst fortjent, fordi matmangel driver konflikter og omvendt. Men den er også en påminnelse om at noe er alvorlig galt med verdens matsystemer som produserer nok mat, men likevel øker sulten. Det er gledelig at Nobelkomiteen nå for alvor setter fokus på dette – det er særlig aktuelt i koronaens tid, uttaler Utviklingsfondet.  

- Dette har vi i Utviklingsfondet jobbet for å sette fokus på i mange år, sier Jan Thomas Odegard, leder for Utviklingsfondet.  

- Sult er noe av det mest inhumane et menneske kan utsettes for. Det vil gjøre enhver desperat. Tenkdeg at du er konstant sulten, ikke klarer å tenke klart og er kraftløs. Dine barn utvikler seg ikke normalt fordi du ikke kan gi dem nok mat. Bare tanken er grusomt. Likevel er det mer enn 820 millioner mennesker som har det slik – hver dag. De aller fleste av disse er paradoksalt nok fattige småbønder, fortsetter Odegard.  

Dyp fattigdom, sult og tilspisset kamp om naturressursenepåvirker stabiliteten i samfunn og skaper uro. Det er derfor ikke uten grunn at mange væpnede konflikter i utviklingsland etter andre verdenskrig har sitt utspring på landsbygda.Stabil tilgang til nok mat og vann er en forutsetning for fredelig sameksistens. 

Viktig og riktig pris i år 

Mye sult kommer av at mange av verdens flere hundre millioner småbønder har for små jordbruksområder, sliter med økt hyppighet av flom og tørke som følge av klimaendringer, er for fattige til å investere i økt produksjon, og klarer ikke selge varene sine. Det produseres ofte ikke nok mat der de som trenger den mest.   

Derfor må FN-organisasjoner som Verdens Matvareprogram bidra så millioner som lever i sult får nødhjelp til å overleve, og frivillige organisasjoner som Utviklingsfondet støtter hundretusenvis av bønder så de kan produsere mer og sunnere mat. En del sult kommer av at konflikter gjør det vanskelig å produsere og transportere mat, og det er ikke uvanlig at mat blir brukt som våpen i konflikt. 

Anbefaler økt satsing på matproduksjon i sårbare stater 

Covid-19 pandemien har gjort det enda tydeligere at verdens matvaresystemer ikke fungerer på en effektiv, bærekraftig og rettferdig måte. I første halvår i år har verdens åtte største mat- og drikkeprodusenter betalt ut over 18 milliarder dollar i utbytte til sine aksjonærer første halvår i år. Det er ti ganger mer enn det FN har bedt om for å hindre at folk sulter som følge av korona-krisa. Noe er alvorlig galt med verdens matsystemer.   

Pandemien forverrer også sultkrisen og FN varsel om at verden risikerer at antallet som sulter nesten dobles innen årets utgang til 270 millioner. Det betyr at flere kan dø daglig av sult ved årets slutt som følge av tiltakene mot pandemien, enn de som dør av viruset selv. Dette øker bare behovet for organisasjoner som Verdens matvareprogram framover.   

- Det trengs et større fokus på dette. En dugnad for verdens sårbare stater kan bidra til å hindre væpnet konflikt. En slik satsing kan ikke bare fokusere på sikkerhet og stabilitet, men må ta innover seg de underliggende årsakene – det skapes ikke fred uten sikker tilgang til mat og vann, avslutter Odegard.