Norsk institutt for naturforskning - NINA

Fra rødt til grønt for truet natur

Del

Mer enn to tusen norske arter er truet av utryddelse fra Norge. Et nytt verktøy kan bidra til å snu trenden for noen av dem.

Dvergarve er en liten fjellplante som er kjent fra sytten vokseplasser i fjellet i Nord-Norge. Økte temperaturer fører til gjengroing av voksestedene. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide, NINA.
Dvergarve er en liten fjellplante som er kjent fra sytten vokseplasser i fjellet i Nord-Norge. Økte temperaturer fører til gjengroing av voksestedene. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide, NINA.

Tap av arter og natur fortsetter i Norge og globalt. Kan vi snu denne trenden? I en ny artikkel: Bending the curve: Operationalizing national Red Lists to customize conservation actions to reduce extinction risk, presenterer norske forskere et verktøy for å planlegge bevaringstiltak og beregne måloppnåelse.

Tiltak på 1-2-3

Fra Rød til Grønn-metoden, som de har kalt verktøyet på norsk, består av tre trinn:

Først må vi samle inn eksisterende kunnskap om arten eller naturtypen som er truet. I denne fasen kan kritiske kunnskapsmangler avdekkes.  

I trinn to settes mål: hvordan ønsker vi at bevaringsstatusen til arten eller naturtypen skal være i framtiden? En målsetning kan for eksempel være at rødlistestatus skal forbedres–fra sterkt truet til sårbar. Et slikt hovedmål brytes deretter ned i delmål, der kriteriene og terskelverdiene som benyttes i rødlisting, brukes (se tekstboks under om Rødlista). 

Hvis du vil se dette innholdet fra www.nina.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Elfenbenslav vokser på trær, steinblokker og bergvegger i åpne, gamle skoger. Arten er rødlistet som sterkt truet fordi den har en liten populasjon i nedgang. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide, NINA.

For å forbedre rødlistestatus til sårbar må vi sikre at nedgangen bremses og populasjonen jevnt over har ett høyere antall individer enn i dag. Jevnlige rødlisteoppdateringer gir grunnlag for å vurdere måloppnåelse. 

– Fordelen med å bygge videre på rødlistene er at disse er godt innarbeidet og kjent i Norge. De oppdateres jevnlig, men er ikke utarbeidet for å gjøre bevaringsprioriteringer. Vår metodikk operasjonaliserer rødlistene slik at de kan brukes målrettet i forvaltningssammenheng, sier NINA-forsker Marianne Evju.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.nina.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

I trinn tre identifiserer vi egnede bevaringstiltak. Dette kan være fysiske tiltak, som å fjerne en fremmed art eller å tette igjen grøfter i myr, men det kan også være tiltak som vern av områder. For elfenbenslav har forskerne pekt på tre viktige tiltak: vern av de lokalitetene der vi vet at arten finnes, skjøtsel i disse lokalitetene for å sikre god kvalitet på habitatet, og etablere nye bestander av arten for å motvirke populasjonsnedgang eller -bortfall i enkelte lokaliteter. 

– Ved å identifisere relevante tiltak, for mange arter og naturtyper samtidig, gir vi miljøforvaltningen et grunnlag for å prioritere bevaringstiltak og lage nasjonale strategiske tiltaksplaner, slik at tapet av naturmangfold kan stanses, sier Evju.

Testet verktøyet på 90 rødlistearter og 33 naturtyper 

Forskerne tok i bruk Fra Rød til Grønn-metoden og sammenfattet eksisterende kunnskap om økologi, status og trusselbilde for 90 truede arter og 33 truede naturtyper, før de foreslo tiltak for å forbedre rødlistestatus. Målet var å forbedre statusen med én rødlistekategori innen 2035. Les mer om dette i nyhetssaken "Trua natur trenger gode tiltak".

De nitti artene som ble vurdert, var alle kritisk eller sterkt truede ansvarsarter for Norge, det vil si arter som har en stor andel av sin europeiske forekomst i Norge. Forskerne brukte rødlisteindeksen for å lage scenarier for hvordan bevaringsstatus vil utvikle seg mot 2035 for disse artene og naturtypene. Rødlisteindeksen sammenfatter bevaringsstatus for et sett arter/naturtyper i en gitt region, og kan brukes til å se på trender over tid. 

Forskerne lagde tre scenarier for bevaringsstatus. Et business-as-usual-scenarium, der bevaringsarbeid fortsetter på samme nivå som i dag, et scenarium der alle arter og naturtyper forbedrer status i henhold til opprinnelig målsetning, og ett dersom alle de tiltakene som er foreslått i Fra Rød til Grønn-prosjektet, gjennomføres.  

– Resultatene våre viser tydelig at uten ekstra tiltak, vil status for disse truede naturtypene og ansvarsartene i liten grad endres fram mot 2035, sier NINA-forsker Magni Olsen Kyrkjeeide. 

Utsiktene fram mot 2035 er lysere for naturtyper enn for arter: med gjennomføring av foreslåtte tiltak vil bevaringsstatus forbedres betraktelig for naturtypene. Arealendringer er hovedtrusselen for de fleste naturtyper, og tiltak som områdevern og naturrestaurering virker, dersom det er vilje og økonomi til å gjennomføre det. Virkningsfulle tiltak for naturtyper vil også gi bedret status for artene knyttet til de aktuelle naturtypene. For de 90 artene i utvalget, derimot, er det liten endring. 

Hvis du vil se dette innholdet fra www.nina.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.
Hvis du vil se dette innholdet fra www.nina.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Kunnskapsmangel er det viktigste hinderet

Hvorfor er det sånn? Det har forskerne regnet på: kunnskapsmangel er den viktigste grunnen til at vi ikke klarer å foreslå tiltak som forbedrer situasjonen til artene. 

– Av de 90 artene som vi jobbet med i prosjektet, manglet vi kunnskap til å foreslå tiltak for 60 av dem. Viktigst var grunnleggende kunnskap om artenes utbredelse og forekomster – vi kan ikke iverksette tiltak for å bevare en art vi ikke vet hvor er! For mange av disse ekstremt sjeldne artene mangler vi også tilstrekkelig kunnskap om økologi, livshistorie og hva som er de viktigste truslene, sier Kyrkjeeide. 

Resultatene viser også at for mange arter er de store, globale påvirkningene viktigste trussel.

– Klimaendringene vil føre til en forverring for mange av våre sjeldneste fjellplanter, forteller Evju.

Ta for eksempel dvergarve (toppbildet), en liten fjellplante som er kjent fra sytten vokseplasser i fjellet i Nord-Norge. Økte temperaturer fører til gjengroing av voksestedene. Å bremse global oppvarming, og derigjennom sikre at åpne habitater på fjellet ivaretas, er det viktigste tiltaket for denne arten, men ikke noe Norge kan gjøre alene. Det Norge kan gjøre, er å bevare dvergarve ex situ, det vil si å ta vare på frø eller etablere en bestand i botanisk hage, for at den ikke skal utryddes. Dette forbedrer ikke artens bevaringsstatus.  

Fra mål til handling

De internasjonale målene for bevaring av naturmangfold for 2020, de såkalte Aichi-målene, er i liten grad oppnådd, både globalt og i Norge. Det internasjonale samfunnet jobber nå for å utarbeide nye mål for naturmangfold. 

– I den sammenhengen er det behov for verktøy som oversetter de internasjonale målene til handling, nasjonalt og lokalt, sier Kyrkjeeide. 

Fra Rød til Grønn-metoden gjør at vi systematisk kan samle den kunnskapen som skal til for å vite hvordan vi best kan bevare truede arter og naturtyper, og identifisere de artene og naturtypene der tiltak effektivt kan bidra til å redusere trusselen. Den synliggjør også hvilke barrierer som hindrer forbedring: i noen tilfeller er det kunnskapshull, i andre tilfeller er det påvirkninger som ikke kan motvirkes med enkle tiltak – og av og til er det kostnader. 

– Vi håper og tror verktøyet vil være nyttig for videre strategisk planlegging av norsk arbeid for bevaring av naturmangfoldet, sier Evju. – Internasjonalt har vi i hvert fall fått oppmerksomhet. 

Verktøyet er utviklet i samarbeid med Miljødirektoratet. 

KontaktMagni Olsen Kyrkjeeide og Marianne Evju

Faktaboks: 

Rødlistene – hva er det?

Norsk rødliste for arter (lenke) og Norsk rødliste for naturtyper (lenke) er oversikter over arter og naturtyper som kan ha en risiko for å dø ut eller gå tapt fra Norge. Rødlistene utarbeides av Artsdatabanken i samarbeid med fageksperter. Metodikken som brukes, er utviklet av den internasjonale naturvernunionen (IUCN). Hver art og naturtype vurderes ut fra et sett med kvantitative kriterier.

Kriteriene for arter inkluderer (A) Kraftig reduksjon i populasjonsstørrelser, (B) Begrenset utbredelse i kombinasjon med fragmentering eller nedgang, (C) Begrenset populasjonsstørrelse i nedgang og få reproduksjonsdyktige individ i hver delpopulasjon, (D) Svært liten populasjonsstørrelse eller forekomst og (E) Kvantitativ analyse. Kriteriene for naturtyper inkluderer (A) Reduksjon i totalarealet, (B) Begrenset geografisk utbredelse (C) Abiotisk forringelse, (D) Biotisk forringelse og (E) Kvantitativ analyse.

Hvert kriterium har terskelverdier som bestemmer hvilken rødlistekategori arten eller naturtypen skal plasseres i: Kritisk truet (CR), Sterkt truet (EN), Sårbar (VU), Nær truet (NT), Datamangel (DD) eller Livskraftig (LC).

Norsk rødliste for arter (artsdatabanken.no)

Norsk rødliste for naturtyper (artsdatabanken.no)

Nøkkelord

Kontakter

Magni Olsen Kyrkjeeide og Marianne Evju

Bilder

Dvergarve er en liten fjellplante som er kjent fra sytten vokseplasser i fjellet i Nord-Norge. Økte temperaturer fører til gjengroing av voksestedene. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide, NINA.
Dvergarve er en liten fjellplante som er kjent fra sytten vokseplasser i fjellet i Nord-Norge. Økte temperaturer fører til gjengroing av voksestedene. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide, NINA.
Last ned bilde
Elfenbenslav vokser på trær, steinblokker og bergvegger i åpne, gamle skoger. Arten er rødlistet som sterkt truet fordi den har en liten populasjon i nedgang. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide, NINA.
Elfenbenslav vokser på trær, steinblokker og bergvegger i åpne, gamle skoger. Arten er rødlistet som sterkt truet fordi den har en liten populasjon i nedgang. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide, NINA.
Last ned bilde
Last ned bilde
Last ned bilde
Last ned bilde

Om Norsk institutt for naturforskning - NINA

Norsk institutt for naturforskning - NINA
Norsk institutt for naturforskning - NINA
Høgskoleringen 9
7034 Trondheim

73 80 14 00http://www.nina.no

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom