Fortsatt rekordhøye CO2-nivåer i atmosfæren
27.11.2020 06:23:00 CET | Meteorologisk institutt | Pressemelding

I 2019 økte mengden klimagasser i atmosfæren, og nådde en global rekord på 410 milliondeler CO2. I år ligger fortsatt nivået like høyt som det pleier - innenfor de variasjonene som er normalt fra år til år.
– Responsen på COVID-19 har hatt en liten effekt på de globale utslippene av drivhusgasser som CO2, men tallene viser oss at mengden drivhusgasser i atmosfæren fortsatt øker. Skal vi få en reell nedgang i det globale nivået av CO2 i atmosfæren trengs en sterk og varig endring til et lavutslippsamfunn, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.
Lavere utslipp av COVID-19-pandemien har dermed ikke hatt den effekten på klimaet som man kunne ønske, slår Verdens meteorologiorganisasjon fast.
Rekordøkning de siste fire årene
I 2015 nådde vi en ny global rekord med 400 milliondeler CO2 i atmosfæren. Bare fire år senere har vi allerede målt 410 milliondeler CO2.
En slik økning har vi aldri tidligere sett, sier generalsekretær i Verdens Meteorologiorganisasjon, Petteri Taalas i en pressemelding.
Sist gang vi hadde like mye klimagasser i atmosfæren var for tre til fem millioner år siden, da temperaturen var to til tre grader varmere, og havnivået var 10-20 meter høyere enn i dag. Men da var det ikke 7,7 milliarder mennesker her, sier Talaas.
Hvordan vet vi at våre CO2-utslipp er årsaken til den globale oppvarmingen?
CO2-mengden i jordas atmosfære har økt med om lag 40 prosent siden 1850, da vi begynte å bruke fossilt brennstoff som kull, olje og gass i stor skala. Fossilt brennstoff har meget høyt karboninnhold, og når det brukes og forbrennes, slippes CO2 ut i atmosfæren. Vi har sluppet ut enorme mengder CO2 på ekstremt kort tid, og utslippene har økt dramatisk de siste 20 årene. Siden 1850 har jordas temperatur økt med litt over én grad - og den fortsetter å øke.
Hva er klimagasser?
- En klimagass er en type gass i atmosfæren som fanger varmen fra sola, og skaper drivhuseffekten. Uten klimagassene hadde det vært veldig kaldt på jorda.
- Klimagasser kalles også drivhusgasser. Når det blir mer av klimagassene i lufta, fanges mer av varmen ved jordens overflate. Det bidrar til at temperaturen på jorda går opp.
- Eksempler på klimagasser er CO2 og vanndamp. Mange av gassene oppholder seg i atmosfæren i kun kort tid før de “forsvinner” - enten ved å falle ned på overflaten eller gjennom kjemiske reaksjoner. Dette gjelder for eksempel vanndamp.
- Klimagassen CO2 oppholder seg i atmosfæren i lang, lang tid, så utslipp i dag vil påvirke klimaet i flere århundrer fremover. Den lange levetiden gjør at det haster å få ned utslippene av CO2.
Kontakter
Klimaforsker ved Meteorologisk institutt Hans Olav Hygen
Telefon: 911 23 958
E-post: hansoh@met.no
met.no
Bilder

Om Meteorologisk institutt
Følg pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Meteorologisk institutt på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Meteorologisk institutt
Sommeren i Norge: – Så normal at den nesten er unormal2.9.2026 14:14:12 CEST | Pressemelding
Temperaturen i sommer endte like over det som er normalt for dagens klima. Sesongen skiller seg dermed ut fra slik det har vært de siste årene i Norge – og fra sommeren i store deler av Europa.
Øyvind Breivik blir direktør for Havdivisjonen ved MET7.8.2026 09:03:26 CEST | Pressemelding
Øyvind Breivik har takka ja til stillinga som direktør for Havdivisjonen ved Meteorologisk institutt. Han kjem frå stillinga som avdelingsleiar for oseanografi og maritim meteorologi ved instituttet.
Store kontrastar prega juli3.8.2026 15:08:29 CEST | Pressemelding
Juli baud på store kontrastar. Medan nedbøren viste store regionale skilnader med både uvanleg tørre og uvanleg våte område, fekk delar av Sør-Noreg ei hetebølgje midt i månaden. Samstundes var store delar av Europa prega av langvarig varme, tørke og skogbrannar.
Beredskap ved farlig vær: råd til arrangører31.7.2026 10:40:47 CEST | Pressemelding
Når Meteorologisk institutt sender ut farevarsler om farlig vær, er målet å gi samfunnet et godt beslutningsgrunnlag. Farevarslene beskriver været som er ventet, hvor det vil ramme, og hvilke konsekvenser det kan få. Beslutningen om å avlyse, utsette eller gjennomføre et arrangement ligger hos arrangøren.
Varmen gjer tørken i Europa langt meir alvorleg24.7.2026 11:04:31 CEST | Pressemelding
Ekstrem varme er no den viktigaste årsaka til dei alvorlege tørkeperiodane Europa opplever. Menneskeskapte klimaendringar gjer at jorda tørkar raskare ut, sjølv i område der nedbøren ikkje har blitt vesentleg mindre, seier ny studie.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom
