Forslag til fireårige rammer for mediepolitikken fra regjeringen

Regjeringen la fram forslagene i forbindelse med neste års statsbudsjett. Dette ble gjort gjennom en meldingsdel som følger budsjettproposisjonen, og som beskriver rammer for de direkte mediestøtteordningene, NRK og kommersiell allmennkringkasting for de kommende fire årene.

Mediene skal få mer forutsigbare rammer

– Ved å fastsette fireårige styringssignal, gir vi mediene mer forutsigbare rammer, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Ett av regjeringens tiltak for å bidra til forutsigbarhet og trygge rammer for norske redaktørstyrte medier, er å foreslå at de direkte mediestøtteordningene og midlene til NRK skal justeres tilsvarende pris- og lønnsvekst de kommende fire årene. Hittil har dette vært vurdert i forbindelse med hvert statsbudsjett.

– De mediepolitiske virkemidlene er viktige for å beholde det sterke og viktige mediemangfoldet vi har i Norge. Fireårige økonomiske rammer bidrar til langsiktighet og forutsigbarhet for bransjen, og det er viktig i en tid der mye annet er usikkert, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

NRK beholder sitt digitale handlingsrom

Regjeringen har også foreslått noen justeringer i rammene for NRKs allmennkringkastingsoppdrag, som er bestemt i NRK-plakaten. Blant annet foreslås det å utvide NRKs plikt til å sende minst 40 prosent norsk musikk til å gjelde flere av radiokanalene. Videre blir det presisert at NRK skal tilby innhold både på samisk, nasjonale minoritetsspråk og tegnspråk.

– Dette er i tråd med forslag fra Medietilsynet da vi kom med våre anbefalinger til Kulturdepartementet i fjor. Vi advarte også mot å snevre inn NRKs digitale handlingsrom, fordi en slik begrensning kan redusere NRKs mulighet til å utøve sitt oppdrag, og for å nå grupper som ikke bruker NRKs andre plattformer. Regjeringen har gjort tilsvarende vurdering, og Medietilsynet mener det er bra både for et samlet mediemangfold og for publikum at NRKs nyhetstilbud på nett ikke begrenses, sier Velsand.

Justeringer før ny avtale om kommersiell allmennkringkasting lyses ut

Regjeringen følger også Medietilsynets forslag til endringer når ny avtale om kommersiell allmennkringkasting på TV om kort tid skal lyses ut. Nåværende avtale med TV 2 varer ut 2023.

Oppdraget skal fortsatt omfatte krav til nyheter, program for barn og unge, og norsk eller samisk film og tv-drama, mens det er nytt at også debattprogram inkluderes i oppdraget. Kravet om at hovedredaksjon og sentral nyhetsredaksjon må ligge minst hundre kilometer fra Oslo, foreslås videreført. Regjeringen foreslår å videreføre den økonomiske rammen på maksimalt 15 millioner euro årlig for å levere kommersiell allmennkringkasting på TV, og avtalens varighet blir utvidet fra fem til åtte år.

I budsjettforslaget for neste år foreslår regjeringen videre å fjerne momsfritak på elektroniske nyhetsmedier, som betyr at det beregnes merverdiavgift ved omsetning av nyheter på tv. Begrunnelsen er at dagens ordning er kostbar og vurderes som et lite målrettet tiltak mot produksjon og forbruk av nyhetsinnhold. Endringen rammer TV 2, som er den eneste kommersielle tv-aktøren med nyheter og norsk nyhetskanal.

– Medietilsynets vurdering er at dette er et tilbakeslag for arbeidet med å likebehandle nyhetsformidling på alle medieplattformer, sier Mari Velsand.

Når det gjelder kommersiell allmennkringkasting for radio, vil Kultur- og likestillingsdepartementet ta stilling til behov for en slik avtale i løpet av inneværende stortingsperiode.

Tilskudd for Finnmarksaviser foreslås avviklet

Regjeringen foreslår også å avvikle distribusjonstilskuddet for aviser i Finnmark. Dette er i tråd med Medietilsynets forslag.

– I vår utredning fant vi at det ikke ser ut til å være dyrere å distribuere aviser i Finnmark enn i flere andre områder i Norge, sier Velsand. Medietilsynet foreslo å flytte midlene over til andre mediestøtteordninger, men regjeringen ønsker å avvikle ordningen, uten å videreføre midlene på annen måte.

Forslaget til fireårige styringssignal skal behandles i Stortinget. Når politikerne har fattet vedtak, gjelder styringssignalene ut 2026.

Regjeringens forslag til fireårige signaler for mediepolitikken

• De direkte mediestøtteordningene og midlene til NRK justeres tilsvarende pris- og lønnsvekst de neste fire årene.
• Hovedlinjene i NRKs allmennkringkastingsoppdrag videreføres, og det digitale handlingsrommet til NRK innskrenkes ikke.
• NRKs ansvar for språk styrkes, blant annet gjennom å presisere at NRK skal tilby innhold på nasjonale minoritetsspråk og på tegnspråk.
• Kravet om å spille minst 40 prosent norsk musikk blir utvidet til å omfatte de aller fleste av NRKs radiokanaler.
• NRKs beredskapsansvar blir plattformnøytralt.
• Etter vedtak i Stortinget, gjelder styringssignalene i fire år frem til utgangen av 2026.

Regjeringens forslag til direkte mediestøtte og allmennkringkasting i 2023

• Bevilgningen til NRK er foreslått til 6 820 mill. Dette innebærer en videreføring av nivået fra 2022, med en redusert justering for pris- og lønnsvekst.
• Mediestøtten foreslås pris- og lønnsjustert. Totalt økes mediestøtten med 11,7 millioner til 488,4 millioner kroner.
• Slik foreslår regjeringen at støtten fordeles neste år:

Støtteordning (tall i 1 000)	2023	2022	Endring	Endring i prosent
Produksjonstilskudd	400 155	388 700	11 455	3
Innovasjon og utvikling	21 520	20 900	620	3
Samiske aviser	40 310	39 155	1 155	3
Distribusjonstilskudd aviser i Finnmark	Avvikles	2 320	- 2 320
Lyd- og bildemedier	22 240	21 600	640	3
Medieforskning	4 200	4 060	140	3,5
Sum mediestøtte	488 425	476 735	11 690	2,5