Forskerne regner på grønnest mulig energi

Samfunnet står overfor to store kriser. Naturkrisa og klimakrisa.  

– Så det er to store vitenskapelige utfordringer vi må finne ut av. Den ene er overgangen fra fossil til fornybar energi på grunn av klimaendringene. Den andre er å sørge for at arealbruk til fornybar energiproduksjon påvirker naturmangfold og økosystemtjeneseter så lite som mulig, sier prosjektleder Brett Sandercock, som er seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Vann-, vind- og solenergi er nødvendig for å erstatte fossil energi når vi går over til et grønt energisystem, men man må ha bedre kunnskap om avveiingene mellom de ulike mulighetene når man planlegger utbygging i naturen. 

– Vårt ultimate mål er å utvikle nye verktøy som kan geleide oss gjennom overgangen fra fossilt til fornybart samfunn, samtidig som vi minimerer påvirkning på naturen, sier Sandercock. 

I det nye storprosjektet «Footprint and Impacts of Renewable Energy: Pressure on Lands Under Growth (FIREPLUG)”, som NINA leder, vil forskere fra tre forskningsinstitusjoner samarbeide med fem miljøorganisasjoner  og NVE for å finne ut hvilke avveininger som må gjøres når vi skal gå over til et fornybart energisystem. 

Fornybar energi eller uberørt natur? 

De siste årene har motstanden til vindkraft økt, og flere mener at utbygging i villmarksområder ikke er forenelig med kultur og naturvern. 

Vannkraft er den desidert største kilden til strøm i Norge, og nylig har det vært stor debatt rundt blant annet oppgradering av vannkraft og utbygging av vindkraft. Men i dag har vi ikke nok kunnskap til å vurdere de to opp mot hverandre. Forskerne vil derfor lage ulike scenario der de blant annet vurderer oppgradering av vannkraft opp mot ny utbygging, ulike plasseringer av vindturbiner og for bygging av kraftnett i klynger fremfor dagens «korridorer». 

– Hvis vi skal vurdere ulike alternativer, må vi ha en bedre forståelse for hvordan de påvirker ulike områder, karbonbudsjett og naturmangfold. Derfor skal vi utvikle og bruke avanserte datamodeller og dataprogrammer som kan bli et helhetlig regnskap, sier Sandercock.  

Hvordan vil det lønne seg? 

Forandring kan være ubehagelig. Og overgangen fra fossil til fornybar betyr betydelige endringer både for samfunnet og økonomien. Men ofte kan det vise seg at endring ikke var så ille som fryktet. Det kan være fordi man ikke helt vet hva det kostet før, og hva man potensielt kommer til å tjene på å gjøre ting på en ny måte. Forskerne vil derfor også sjekke hvilke økonomiske incentiver som skal til for å virkeliggjøre de alternativene som er best for samfunnet og for naturen.  

Vi vil derfor vurdere skattepolitikk og mulige økonomiske insentiver for å finne de beste scenariene og utvikle nye politiske anbefalinger for beslutningstakere i Norge, sier Sandercock. 

Råd til forvaltning og myndigheter 

Målet er å gi alternativer og finne verdifulle nye løsninger for fornybar energi og for arealer under press i Norge. 

– Vi ønsker at kunnskapen vi nå utvikler kan brukes til å gi råd til politikere og forvalting, slik at de kan ta bedre avgjørelser når det gjelder arealbruk og fornybar energi, sier Sandercock 

Håpet er at man kan ende opp med et mer fullstendig regnskap av avveininger når det gjelder arealbruk, karbonbudsjetter og påvirkninger på biologisk mangfold enn det som er gjennomført tidligere.Prosjektet vil også bygge infrastruktur for forskning på fornybar energi som et bredt samarbeid mellom økologer, ingeniører, samfunnsvitere og økonomer med komplementære ferdigheter.  

Samarbeidspartnerne vil bruke nye verktøy for å utforske et bredere spekter av alternativer for utbygging av fornybar energi og vurdere scenarier som er relevante for miljøgrupper i Norge.   

– Drømmeresultatet for dette prosjektet er å finne nye og uventede løsninger for utvikling av fornybar energi som ikke har blitt vurdert før, som alle interessenter kan enes om, sier Sandercock. 

FIREPLUG-prosjektet er et 4-årig prosjekt finansiert av Norges forskingsråd (NFR) under Land Under Pressure-programmet. Prosjektet ledes av Norsk institutt for naturforskning (NINA), med forskningspartnere ved Norges teknisk -naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Center for International Climate Research (CICERO).  

Deltakende interessenter inkluderer miljøorganisasjonene Naturvernforbundet, Norsk Friluftsliv, SABIMA, WWF-Norge og ZERO, samt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som reguleringsmyndighet for konsesjoner.  

Kontakt:

Brett Sandercock, NINA

Les mer på prosjektets nettside