SINTEF

Forskere redder store bygg med ørliten sensor

Del
Skip, broer og vindmøller kan sikres med sensorer som bare er noen millimeter store. Prinsippet bak teknologien har forskerne lånt fra en vibrerende gitarstreng.
Dette er Badderen bru på E6 i Nord-Troms, som ble skadet i fjor. Foto: Frode Lyng Hansen, Statens vegvesen
Dette er Badderen bru på E6 i Nord-Troms, som ble skadet i fjor. Foto: Frode Lyng Hansen, Statens vegvesen

Guido Sordo sammenligner den med en gitarstreng - forskjellen er at en gitarstreng er ment å vibrere i en bestemt frekvens for å lage riktig tone, mens sensoren endrer vibreringer etter hva som skjer der den er festet. Disse endringene kan varsle om noe er galt.

På den måten går det an å oppdage overbelastning, materialfeil og behov for vedlikehold – før det skjer store feil.

Sordo er forsker ved SINTEF Digital. Der arbeider han med helt nye typer sensorer som kan beskytte de riktig store konstruksjonene og byggverkene våre.

For eksempel kunne Badderen bro i Nord-Troms fått viktig hjelp av nettopp en slik sensor: Da broen sviktet i fjor sommer måtte trafikken dirigeres 600 kilometer i omvei.

– Først og fremst er sensorene der for å optimalisere vedlikeholdet og for å redusere utgiftene til vedlikehold. Du oppdager tidlig når det er et problem, og det blir mye enklere å forutsi hva som må gjøres og når det er nødvendig å gjøre det, sier Sordo.

Da blir det mulig å gjøre det som kalles «prediktivt vedlikehold». Det vil si at du vedlikeholder når det er behov.

Bruker vakuum for å sikre nøyaktigheten

Selve sensoren er bitte liten. Strengen er en millimeter lang. Det kalles MEMS-teknologi. MEMS er en forkortelse for «mikroelektromekaniske systemer».

I dette tilfellet er systemet så «mikro» at hele sensoren måler to ganger tre millimeter. Tykkelsen skal ned på en kvart millimeter.

– Hittil har det vært større sensorer på markedet med slike svingende strenger, eller filamenter. Vi har brukt teknologien som vi har utviklet i SINTEF til å krympe dimensjonene og forbedre ytelsen. Når vi pakker den i vakuum, blir den stabil, nøyaktig og trenger lite energi, fastslår forskeren.

Fra forskning til produkt

At sensoren virker, fikk han bevist i fjor, et år etter at han dro i gang prosjektet. Ennå står det igjen mye testing og utvikling før den kan selges til alle som vil ha den.

Nå skal forskerne prøve ut sensoren i tøffere omgivelser utenfor laboratoriet, gjerne i maritime miljøer.

SINTEF-forskeren er i ferd med å få finansiering og få med seg flere kolleger. Sordo presenterte arbeidet på den norske sensorkonferansen The Sensor Decade og så at interessen var stor for sensoren og målingene den kan gjøre.

– Konferansen bygger bro mellom forskningen og næringslivet. I øyeblikket arbeider vi med dette alene, men vi ønsker å få med oss partnere etter hvert, forteller han.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Dette er Badderen bru på E6 i Nord-Troms, som ble skadet i fjor. Foto: Frode Lyng Hansen, Statens vegvesen
Dette er Badderen bru på E6 i Nord-Troms, som ble skadet i fjor. Foto: Frode Lyng Hansen, Statens vegvesen
Last ned bilde

Om SINTEF

SINTEF
SINTEF
Strindveien 4
7034 Trondheim

40 00 51 00http://www.sintef.no
SINTEF er et av Europas største forskningsinstitutt, med flerfaglig spisskompetanse innenfor teknologi, naturvitenskap og samfunnsvitenskap. SINTEF er en uavhengig stiftelse som siden 1950 har skapt innovasjon gjennom utviklings- og forskningsoppdrag for næringsliv og offentlig sektor i inn- og utland. SINTEF har 2200 medarbeidere fra 75 nasjoner og en årlig omsetning på over tre milliarder kroner.

Visjon: Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no

Følg pressemeldinger fra SINTEF

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra SINTEF på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra SINTEF

Arendalsuka: Norsk næringsliv bør engasjere seg mer i global bistand12.8.2024 07:29:16 CEST | Pressemelding

Det er mange gode grunner til at norsk næringsliv skal engasjere seg i global utvikling. Store samfunnsutfordringer som klima, sikkerhet, forurensning av havene, kan vi ikke løse uten å samarbeide. Hva skal til for å stanse forsøpling av havet? Mer enn halvparten av plastavfallet som havner i havet kommer fra noen få land i Asia. Derfor samarbeider SINTEF med industriaktører i Asia om håndtering av plastavfall på land, før det rekker å havne i havet. Prosjektet Ocean Plastic Turned into an Opportunity in Circular Economy (OPTOCE) har bidratt til at plastavfall som ikke kan gjenvinnes, blir en ressurs i sementindustrien, som erstatning for kull. - Både lokale industriaktører I Asia og vi ser verdien av å samarbeide om teknologi. Anvendt forskning har vist seg å ha stor gjennomslagskraft og skaper varige endringer i lokalsamfunn, sier Anneli Alatalo Paulsen som leder SINTEFs satsing på global, bærekraftig utvikling. - I Arendal skal vi dele erfaringene fra dette og andre prosjekter som e

EUs investeringsfond øker innsatsen i Norge: Skyter inn 210 millioner i SINTEFs såkornfond8.8.2024 10:01:30 CEST | Pressemelding

Det Europeiske Investeringsfondet (EIF) girer opp innsatsen i norske teknologistartups og gjør sin tredje og hittil største investering noensinne i SINTEFs såkornfond. Sammen med innsatsen fra norsk side vil fondet SINTEF Venture VI ha en forvaltningskapital på en halv milliard, noe som gir grunnlag for 10-15 nye bedrifter fra det uavhengige forskningsinstituttet med tradisjon for banebrytende teknologigjennombrudd i oppdraget med å utvikle teknologi for et bedre samfunn.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye