Høgskulen i Volda

Fordeler og ulemper med nettbrett – dette mener elevene

Del

Mange foreldre og politikere mener mye om digitaliseringen i skolen, ikke minst om elevenes omfattende skjermbruk. Men hva synes elevene? De første forskningsoversiktene fra GrunnDig-prosjektet gir noe av svaret.

Samarbeidsprosjektet GrunnDig - Digitalisering i grunnopplæring: kunnskaper, trender og framtidig forskningsbehov, som Høgskulen i Volda er en del av, ser blant annet nærmere på forskning som belyser hva som skjer når alle elever i norsk skole får sin egen, digitale enhet. Mest vanlig er det med iPad på lavere trinn og en PC eller Chromebook på høyere trinn. Fordi nettbrettet ofte er det mest diskuterte av disse tre digitale enhetene, har prosjektet lagt vekt på to notater om nettbrettet. 

De første to forskningsnotatene fra prosjektet om temaet - «Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy» og «Bruk av nettbrett i barneskolen» - er nå publiserte. Forskningsnotatene er baserte på internasjonale review-er, der forskerne går gjennom studier som belyser samme fenomen. I dette tilfellet handler det om elevenes opplevelse av nettbrettet.

Ville høre elevenes stemme 

Øystein Gilje, professor ved Universitetet i Oslo og leder for FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) er en av deltakerne i GrunnDig-prosjektet, gjennom sin professor 2-stilling ved UiS i 2022.

Han er opptatt av å sette de internasjonale forskningsoversiktene inn i en norsk sammenheng:

– Det er alltid krevende å se på et så stort forskningsområde som digitalisering i skolen. Og internasjonalt er det svært mange forskningsoversikter som legger vekt på helt spesifikke tematikker eller bruk av digital teknologi i fag. Vi ønsket å få mer systematisk kunnskap om elevers oppfatning av den digitale skolen, og var særlig opptatt nettbrettet. Altfor ofte er det politikere, foresatte eller lærere vi hører diskutere og drøfte spørsmål om nettbrett i skolen, begrunner utdanningsforskeren.

Nesten alle elever har en digital enhet

Han har også tidligere i prosjektet Gode eksempler på praksis (GEPP) jobbet mye med problemstillinger rundt digitalisering i grunnopplæringen, særlig med spørsmål rundt at hver elev har sin digitale enhet, gjerne omtalt som «en til en.»

I Grunnskolens informasjonssystem (GSI) ble det i 2021 for første gang på mange år samlet inn tall på hvor mange elever som har sin egen digitale enhet. Statistikken, som kom rett før jul, viser at 8 av 10 elever i Norge i 1.-4. klasse, 9 av 10 elever i 5.-7. klasse og nær sagt alle (98%) av elevene i 8.-10. klasse har en egen digital enhet i skolen.

– Selv om mange elever nå har tilgang til en digital enhet, er det likevel store forskjeller mellom kommuner. Hvordan de brukes, lærernes kompetanse og ikke minst hvor strategiske kommunene, skoleeierne, er i sitt arbeid med digitalisering, varierer. Samtidig kan de siste to årenes pandemi, med utstrakt bruk av fjernundervisning, ha vært med på å fremskynde lærernes kompetanseutvikling på dette feltet, sier Gilje.

De fleste elever positive til nettbrettet

Det første forskningsnotatet, «Elevers oppfatninger av nettbrett som læringsverktøy», er basert på en forskningsoversikt som har sammenfattet 41 studier fra ulike deler av verden. Gjennomgangen av studiene viser i hovedsak at elever i grunnopplæringen er positive til nettbrett i skolen - de oppfatter dem som lette å bruke, tilpasset læringsbehovene deres og de har positive holdninger til nettbrettbruk.

– Det var interessant å se hvordan elever i ulike land har kommentert de positive sidene ved å bruke nettbrett. De siste tre årene har jeg intervjuet over 150 ungdomsskoleelever om samme tematikk, og vi ser at elevene også i Norge setter pris på mye av det samme ved nettbrettet som elever i for eksempel Tyrkia og England, kommenterer GrunnDig-forskeren.
Men selv om de fleste elevene har en oppfatning av nettbrett som et godt læringsverktøy, mener enkelte elever det motsatte. Disse legger særlig vekt på at nettbrettet ikke hjelper dem å studere og lære, og at den digitale undervisningen ikke er mer interessant. De forteller blant annet at det er vanskelig å skrive tekster på nettbrettet og at de foretrekker å bruke penn og papir i mange situasjoner.

Forskningsnotatet viser også at elevene er mye mer positive til å lese på brett enn å skrive: 

«Litteraturgjennomgangen viser at elever opplever nettbrett som bedre egnet til lesebaserte oppgaver (å lese, søke etter informasjon, se på multimedia-produkter), opptaks-baserte oppgaver (lyd- og bildeopptak) og øvelsesoppgaver og kommunikasjonsoppgaver, mens de er mindre tilpasset omfattende skriveoppgaver.» 
Gilje mener at det er viktig at debatten om nettbrettet tar høyde for at lærere har lov til å ha ulike oppfatninger om hva som er god undervisning og hvordan eleven kan vise sin kompetanse i et spesifikt fag.

– Jeg synes alltid det er vanskelig å svare på spørsmål knyttet til om når og ikke minst om elever bør ha tilgang på et tastatur. Ofte spør jeg lærere om hvordan de mener at elevene kan vise kompetanse best mulig i sitt fag. Mange faglærere legger vekt på at eleven må vise sin kompetanse i faget gjennom verbalskrift, og for slike lærere vil nettbrettets mangelfulle tastatur være utfordrende. Samtidig sier mange elever i ungdomsskolen som jeg har intervjuet at det går helt fint å skrive på en glassplate, svarer pedagogikkprofessoren.

Undervisning med og uten nettbrett

Det andre forskningsnotatet, «Bruk av nettbrett i barneskolen» presenterer en kunnskapsoversikt basert på 163 studier, mange av dem fra spansktalende land. Denne undersøker blant annet om lærere i barneskolen underviser på en annen måte når de bruker nettbrett enn når de bruker tradisjonelle undervisningsverktøy, og om bruk av nettbrett virker positivt eller negativt inn på barnas læring.

Forskningsnotatet trekker fram både positive og negative aspekter ved nettbrettbruken. Den viser til at mange lærere riktignok underviser for en stor del på samme måte som før, selv om de har fått et nytt verktøy med nye muligheter. Samlet sett konkluderes det med at «bruk av nettbrett i undervisinga har ein større positiv enn negativ effekt på elevane si læring. Dette kan ha samanheng med den positive effekten av nettbrett på blant anna elevane si motivasjon.»

Gir et relevant bidrag for norsk skolekontekst

Sanna Forsström, førsteamanuensis ved KSU og leder for arbeidet med søket etter kunnskapsoversikter i GrunnDig, forteller at teamet utviklet søkestrenger for å systematisk søke etter publiserte systematiske kunnskapsoversikter publisert 2010-2021, som handlet om en-til-en løsninger i klasserommet. 

Gruppen gjorde søk i to databaser og fant sammen 173 artikler. Etter screenings-prosesser sto man igjen med 14 inkluderte systematiske kunnskapsoversikter.

– De nyeste, systematiske kunnskapsoversikter som generelt omhandlet en-til-en løsninger var fra 2016. Det fantes nyere systematiske kunnskapsoversikter som handlet om spesielt bruk av tablets, altså håndholdte enheter, i skolen. Der fant vi to systematiske kunnskapsoversikter som er relevante for norsk skolekontekst, forklarer Forsström om prosessen.

Elever blir medieprodusenter

GrunnDig-samarbeidet og -forskningen fortsetter utover våren og høsten, blant annet med flere forskningsnotater og podkaster. Øystein Gilje har i lang tid etterlyst et prosjekt av denne typen.

– Det er snart 30 år siden jeg begynte å arbeide i grunnskolen. Allerede i min første jobb på ungdomsskolen begynte vi å bruke datamaskiner på såkalte datarom. Senere har jeg i NRK arbeidet med nyheter i overgangen fra det analoge til det digitale, og jeg ble fascinert av hvor mye enklere redigering og tilrettelegging av sendinger ble på kort tid. I dag leder jeg et forskningsprosjekt (MuLVu) som legger vekt på de helt nye, multimodale tekstene elevene lager på ungdomsskolen og hvordan lærerne vurderer disse. På mange måter er elever i dag blitt medieprodusenter i alle fag, og arbeid med denne kompetansen er i alt for liten grad blitt sett i sammenheng med de digitale kompetansene barn og ungdom tilegner seg utenfor skolen, forteller han.

– Hvordan ser du for deg framtidens skole og samfunn, i forlengelsen av denne situasjonen?

– I framtiden vil det trolig være helt grunnleggende å kunne produsere, redigere og publisere både tekst, lyd og bilde som en del av en rekke jobber i samfunnet. Da er det viktig at vi lærer elevene å forstå hvordan dette kan gjøres faglig og profesjonelt. Allerede i dag ser vi også at de som arbeider som håndverkere i stor grad både tar bilder og skriver rapporter på nettbrett, mens de som arbeider ved en kontorpult i stor grad skriver på en PC. Kanskje må vi i skolen bli mer bevisste på at ulike yrkesgrupper har ulike måter å dokumentere og beskrive sitt arbeid på som både krever ulike kompetanser og ikke minst forskjellige digitale ferdigheter, avslutter Øystein Gilje, professor og en av deltakerne i GrunnDig-prosjektet.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Om Høgskulen i Volda

Høgskulen i Volda
Høgskulen i Volda
Postboks 500
6101 Volda

7007 5000https://www.hivolda.no/

Midt imellom fjord og fjell finn du studiebygda Volda. Med sine 4600 studentar og 350 tilsette er Høgskulen i Volda blant dei største utdanningsinstitusjonane mellom Bergen og Trondheim. Volda er kjent for aktive studentar, og høgskulen tilbyr nokre av landets leiande medieutdanningar og tradisjonsrike lærarutdanningar.

Følg pressemeldinger fra Høgskulen i Volda

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Høgskulen i Volda på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Høgskulen i Volda

Internasjonal forskingskonferanse til Ålesund26.4.2022 11:00:22 CEST | Pressemelding

Universitets- og høgskulemiljøa i Møre og Romsdal er vertskap når det Europeiske forskingsfellesskapet for naturvitskap og teologi (ESSSAT) legg si internasjonale forskingskonferanse til Ålesund 4. til 8. mai. Med tittelen «Global Sustainability – Science and Religion in Dialogue» stiller om lag 140 av verdas fremste forskarar på feltet spørsmålet om kva rolle verdiar har i arbeidet med berekraft og korleis tilhøvet mellom naturvitskap og religion kan bidra til ei global berekraftig utvikling.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom