– Det må være mulig å lade også for forbrukere som ikke har en smarttelefon eller som ikke ønsker å registrere et kundeforhold, sier Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet.
– Vi står på forbrukernes side og da må vi gjøre ladingen enkel og tilgjengelig for alle, sier Unni Berge, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norsk elbilforening.
De gleder seg over at regjeringen har tatt hensyn til forbrukernes behov og vil gjøre det enklere å lade.

I dag går fristen ut for regjeringens høring om å påby mulighet for «tæpping»/kortbetaling for lading på nye hurtigladere som bygges etter 1. juli. Regjeringen planlegger også å fremme et forslag om påbud om ettermontering på eksisterende hurtigladere, men det er varslet behandling av dette i en senere høring.

Kortterminal er ikke dyrt

Det har blitt skapt et inntrykk av at lovkrav om kortbetaling vil være svært fordyrende og dermed kan bremse utbygging av ladestasjoner. Dette mener Iversen og Berge er både misvisende og feil.

– Vi er enig med høringsnotatet som sier at på sikt vil betalingsterminaler være en standardløsning med små eller ingen ekstra investeringskostnader, sier Berge. – Vi har hentet inn tall som viser at på kort sikt kan kostnadene dreie seg om mellom 5000 og 14 000 kroner for en betalingsterminal, fortsetter hun.

I tillegg kommer moderate utgifter til montering og drift. Det er fullt mulig for én terminal å betjene flere ladepunkter. Kortbetaling vil utgjøre en liten del av kostnadene all den tid en hurtiglader gjerne har en kostnadsramme fra 500 000 til om lag 1 000 000 NOK.

I faggrunnlaget til ladestrategien estimeres det at vi trenger 9000 hurtigladere innen utgangen av 2025. I dag har vi om lag 6000 hurtigladere i Norge (tall fra NOBIL). Det er altså 3000 nye ladepunkter som må etableres innen få år.