NIVA

FN har bestemt seg: Det blir en global plastkonvensjon

Del

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) fortsetter som sentral kunnskapsleverandør.

Rammeverket for en internasjonal avtale om plastforurensing ble onsdag vedtatt under FNs miljøforsamling. Møtet ble ledet av Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide. (Foto: IISD/ENB/Kiara Worth)
Rammeverket for en internasjonal avtale om plastforurensing ble onsdag vedtatt under FNs miljøforsamling. Møtet ble ledet av Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide. (Foto: IISD/ENB/Kiara Worth)

På FNs miljøforsamling i Nairobi ble det i starten av mars vedtatt en ambisiøs plan for å utvikle en juridisk bindende global avtale for å stoppe verdens plastforurensning. Vedtaket kom på den tredje dagen av møtet i Nairobi, som ble ledet av Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide, og med mer enn 150 land representert.

Planen krever i første omgang opprettelsen av en forhandlingskomité som i neste omgang skal meisle ut detaljer om en avtale. Dette arbeidet skal være klart innen utgangen av 2024.

– I lys av vårt store kunnskapsengasjement innen plastområdet både nasjonalt, på EU-nivå, globalt og kanskje særlig i Asia, synes vi i NIVA at det er veldig gledelig at vedtaket nå er fattet. Spesielt gledelig er det at støtten fra FNs medlemstater var såpass unison, sier Tor-Petter Johnsen, administrerende direktør i NIVA.

For å berede grunnen for vedtak, har NIVA støttet pådrivernasjonen Norge og Nordens regjeringer med direkte kunnskapsstøtte i prosessen. Dette har gjort det lettere å synliggjøre hva en slik global konvensjon kan bety for ulike aktører, hvordan den bør settes opp, og hvilke elementer den bør inneholde.

– Senest i januar publiserte vi en rapport som diskuterte ulike aspekter av bærekraftskriterier for plast som en slik avtale bør forholde seg til. I det arbeidet involverte vi sentrale aktører fra næringsliv, akademia og offentlig sektor, og fra hele verden, sier Eirik Steindal, seniorforsker i NIVA.

Mikroplast i en global konvensjon

Norges regjering har vært særdeles drivende for å få på plass en slik avtale, og har også fått med seg de andre nordiske regjeringene i dette. Innenfor rammen av det nordiske samarbeidet har flere forberedende rapporter blitt utarbeidet før vedtaket 2. mars. Nye rapporter er på gang. En ny rapport som NIVA har blitt bedt om å utarbeide, vil særlig se på mikroplast i en global konvensjon. 

– Det finnes de som mener det ikke finnes gode argumenter for at mikro- eller nanoplast bør få noen egne særregler i en global plastkonvensjon, mens andre nettopp forfekter dette synspunktet, sier NIVA-forsker Idun Rognerud, som så vidt har begynt arbeidet med denne rapporten.

Innsamling og resirkulering av plast

En annen dimensjon som kan være lett å glemme i Norge og Europa, er den enorme uformelle og fattige sektor som i store deler i verden bedriver innsamling og resirkulering av plast. Det NIVA-ledede prosjektet Asian Scientific Alliance for Plastic Pollution (ASAP), finansiert av Forskningsrådet, har nå inngått et strategisk samarbeid med FN-organene UN-Habitat og UNIDO for se nærmere på hvordan disse aktørene kan bidra til minsket plastforurensing, samtidig som de selv ikke taper på det. Sammen skal NIVA og UN-Habitat utarbeide en rapport som skal brukes som kunnskapsgrunnlag i konvensjonsforhandlingene.

– For å designe en bra global konvensjon som er tilpasset ulike økonomiske virkeligheter når det gjelder hvordan plast håndteres, er det viktig å snu på alle stener på forhånd, slik at f.eks. ikke det store plastproletariatet i Asias storbyer rammes på en ulykkelig måte, sier Luca Nizzetto, seniorforsker i NIVA og ASAPs prosjektleder.

Kunnskaps- og kapasitetsbyggende prosjekter i Asia

En viktig brikke i prosessen fram mot vedtaket i starten av mars, har nok også vært Norges store portefølje av kunnskaps- og kapasitetsbyggende prosjekter i Asia. Disse har på en konstruktiv måte mobilisert og styrket kunnskapsmiljøer i store utslippsland, og aktivt fôret lokale myndigheter med relevant og oppdatert kunnskap.

– Med støtte fra regjeringens hav- og plastprogram og i nært samarbeid med berørte ambassader, har vi og andre norske aktører i snart fem år løftet kompetansen og kapasiteten til å håndtere plastutfordringene i Asia, nærmere bestemt i Kina, India, Myanmar og ASEAN-landene, gjennom store samarbeidsprosjekter, sier Thorjørn Larssen, viseadministrerende direktør i NIVA.

– Tidligere kunnskapsorienterte kapasitetsbyggingsprosjekter for kvikksølv og persistente organiske miljøgifter har vist seg å være en vellykket tilnærming for å få f.eks. stormakten Kina genuint involvert i arbeidet med å få bort verdens kvikksølvforurensinger, så dette viser at NIVA spiller en svært viktig rolle i det internasjonale miljøarbeidet, avslutter Larssen.

Kontakter

Bilder

Rammeverket for en internasjonal avtale om plastforurensing ble onsdag vedtatt under FNs miljøforsamling. Møtet ble ledet av Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide. (Foto: IISD/ENB/Kiara Worth)
Rammeverket for en internasjonal avtale om plastforurensing ble onsdag vedtatt under FNs miljøforsamling. Møtet ble ledet av Norges klima- og miljøminister Espen Barth Eide. (Foto: IISD/ENB/Kiara Worth)
Last ned bilde

Om NIVA

NIVA
NIVA
Økernveien 94
0579 Oslo

22 18 51 00https://www.niva.no/

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål. Vår forskerkompetanse kjennetegnes av en solid faglig bredde, og spisskompetanse innen mange viktige områder. Vi kombinerer forskning, overvåkning, utredning, problemløsning og rådgivning, og arbeider på tvers av fagområder.

Følg pressemeldinger fra NIVA

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra NIVA på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra NIVA

God økologisk tilstand i Mjøsa – til tross for oppblomstring av cyanobakterier (blågrønnalger) på badeplassene18.5.2022 14:19:35 CEST | Pressemelding

En ny rapport viser at Mjøsa har god økologisk tilstand, men at det fortsatt er noe høyere algemengder enn ønskelig. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har overvåket Mjøsa i 50 år og understreker at det fortsatt er viktig med fokus på gode tiltak for å redusere tilførsler av næringsstoffer og dermed opprettholde god økologisk tilstand i Norges største innsjø.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom