Det viser Mattilsynets dyrevelferdsrapport for landdyr de åtte første månedene i 2020.

I dyrevelferdsrapporten omtales kun resultatene fra tilsynene som er gjennomført. Rapporten viser derfor ikke status for dyrevelferden som helhet i Norge.

Mest tilsyn der risikoen er størst

Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd er risikobasert.

- Vi inspiserer oftest dyrehold der vi har mistanke om at dyrene ikke har det bra. Dyrehold med stor risiko for regelbrudd får derfor oftere tilsyn enn dyrehold med liten risiko, sier Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet.

Færre fysiske tilsyn i koronatiden

Mattilsynet gjennomførte 1977 fysiske dyrevelferdstilsyn de åtte første månedene, mot 4908 i samme periode i fjor. Nedgangen i fysiske tilsyn skyldes blant annet tiltakene for å hindre spredning av koronaviruset.

- Koronautbruddet har gjort at vi har måttet gjøre vanskelige prioriteringer, også når det gjelder dyrevelferd. Likevel er «må-oppgavene» i dyrevelferdstilsynet vårt i stor grad lik de vi har i normalsituasjon. Alvorlige dyrevernsaker blir fulgt opp også nå under koronapandemien, sier Knævelsrud.

Nedgangen skyldes også at bruken av dyrevernnemndene er endret. Nå går ikke dyrevernnemndene lenger alene på tilsyn, men sammen med en inspektør fra Mattilsynet. I tillegg jobber Mattilsynet med å øke kvaliteten på tilsynene som gjennomføres.

- Vi vil alltid måtte prioritere ressursene våre til der det er grunn til å tro at vi finner de mest alvorlige bruddene. Vi forbedrer derfor rutinene og metodene våre for å plukke ut de viktigste bekymringsmeldingene. Det er helt nødvendig. Så langt i år fant vi for eksempel ingen brudd på dyrevelferden i over halvparten av kjæledyrtilsynene, som i stor grad er basert på bekymringsmeldinger, sier Knævelsrud.

Seksjonssjefen understreker også at antall utførte tilsyn alene ikke beskriver Mattilsynets arbeid med dyrevelferd.

- Mattilsynet må bli enda bedre på å finne de dyreholdene som det er viktigst å følge opp. Det betyr færre, men mer målrettede tilsyn.

Flest alvorlige funn i kjæledyrhold

4 av 10 dyrevelferdstilsyn gjaldt kjæledyr, og de aller fleste av disse tilsynene var på grunnlag av bekymringsmeldinger.

– De fleste passer godt på dyrene sine, men i litt under halvparten av kjæledyrtilsynene finner våre inspektører likevel både mindre regelbrudd og mer alvorlige forhold, forteller Knævelsrud.

Inspektørene fant alvorlig vanskjøtsel i 15 kjæledyrhold. 25 ble politianmeldt, 9 ble avviklet og 20 fikk vedtak om forbud mot å ha dyr.

Få avvik i svinebesetninger

Det ble avdekket flest avvik hos dyrehold med hest og storfe – begge 56 prosent av sakene. Det var to tilfeller med alvorlig vanskjøtsel hos storfe, men ingen hos hest.

I svinebesetninger var andelen saker med avvik 21 prosent, mot 29 prosent for samme periode i fjor. For svin var det ingen saker med alvorlig vanskjøtsel, mot fire saker i fjor. En svineprodusent er meldt til politiet i år, mot fem i fjor.

Stabilt mange bekymringsmeldinger

Mattilsynet mottok 8362 bekymringsmeldinger om dyrevelferd de to første tertialene. Det er på samme nivå som i fjor.

Mattilsynet er avhengig av at publikum melder fra om dyr som lider. Alle bekymringsmeldinger blir vurdert og prioritert etter alvorlighetsgrad, slik at de viktigste sakene kan bli fulgt opp så raskt som mulig.

- Når man melder, er det derfor viktig å legge inn god informasjon om hvor dyrene er og hva som er galt. Jo mer presis informasjon, desto bedre grunnlag har vi for å vurdere om tilsyn er nødvendig og hvor mye det haster, avslutter Knævelsrud.