– At vi finner flere hundre nye arter er et tegn på at vi har store kunnskapshull om insekter som vi nå får tettet.Denne satsningen på overvåking og ny teknologi vil etter hvert gi oss mye bedre kunnskap om forekomst, utbredelse og tilstanden til insektene i Norge, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet. 

Det er forskere fra Norsk institutt for naturforskning (Nina) som har ansvaret for overvåkingsprogrammet. De har også tatt i bruk og videreutviklet en metode som gjør det mulig å artsbestemme tusenvis av arter raskt ved hjelp av DNA-analyse. Metodikken brukes på insekter som er samlet inn ved hjelp av insektfeller. Referanselistene insektovervåkingen bruker for å sette navn på DNA-kopiene, slik som NORBOL, er under kontinuerlig forbedring.  Derfor er ikke tallet på «nye» arter helt nøyaktig. 

Les rapporten her: Insektovervåking på Østlandet og i Trøndelag: Rapport fra feltsesong 2021 - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)

Har funnet 16.000 arter 

Det er så langt funnet minst 16.000 arter på to sesonger. Til sammenligning er 19500 insektarter registrert med forekomst i Artsdatabanken, så det er sannsynlig at overvåkingen vil tilføye mange nye arter for Norge på sikt. 

Allerede er 400 arter som ikke tidligere er funnet i Norgeregistrert. 167av disse artene erheller ikke registrert i noen av nabolandene våre, og det bør vurderes om disse er naturlig forekommende i Norge eller om de er fremmede arter. Overvåkingen har dessuten påvist 110 rødlistede arter og det er funnet rødlistearter i alle lokaliteter som overvåkes.  

– Insekter spiller en avgjørende rolle i økosystemene. Internasjonalt har vi sett flere alvorlige rapporter om nedgang blant insekter, og FNs Naturpanel er bekymret for utviklingen. Den nye teknologien kan gi oss mer kunnskap om insektenes utvikling i Norge, slik at vi bedre kan vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for å ivareta insektene, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Miljødirektoratet har ansvaret for oppfølgingen av regjeringens nasjonale pollinatorstrategi.Les mer her: https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/arter-naturtyper/truede-arter-og-naturtyper/humler-og-bier-pollinatorer/ 

Et kvantesprang for insektovervåkingen 

Insektovervåkingen startet opp i 2020 og ble i 2021 utvidet til 30 steder på Østlandet og i Trøndelag i åpent lavland og skog. Fellene sto ute fra juni til oktober, og ble tømt med to ukers intervall. 

Med den nye metodikken er det mulig å undersøke den genetiske variasjonen innen hver art. Det betyr at vil kunne følge med på eventuelle endringer i genetisk mangfold som kan komme av for eksempel klimaendringer eller arealendringer.  

– Tradisjonell identifisering av arter tar lang tid og krever bruk av internasjonal ekspertise, og med datamengdene vi ser fra denne insektovervåkingen ville ikke den typen identifiseringvært mulig.Den nye metodikken som er utviklet gjennom overvåkingsprogrammet kan prosessere store datamengder og vil gi oss viktig kunnskap om den økologiske tilstanden ute i naturen, sier Hambro. 

Fakta: Hva er den nye metoden? 

DNA-metastrekkoding (metabarcoding) er en teknikk der man ved hjelp av barkoding av DNA/RNA-sekvenser kan identifisere mange arter fra ulike artsgrupper i den samme samleprøven.  

DNA metastrekkoding kan ha noe usikkerhet knyttet til seg. De offentlige sekvensdatabaser (f,eks. NORBOL), som NINA matcher sine DNA sekvenser mot for å se om hvilke arter de har funnet, er ufullstendige og mangler referansesekvenser for en god del organismer. Dette gjør at man i dag ikke kan sette navn på alle man artene man har funnet, selv om man vet at de er unike arter. På samme måte kan man også få noen falske positiver (at man setter feil artsnavn på nærbeslekta arter der man har mangel i referansebasen). Denne situasjon vil forbedres over tid da nye referansesekvenser legges til databasene. Da vil man kunne kjøre om bioinformatikken å plutselig få navn på flere arter eller korrigere noen artsnavn, også på data som er samlet inn tilbake i tiden.