UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Fleksibel voks holder snutebiller unna sårbare granplanter

Del

Norsk oppfinnelse beskytter unge og utsatte granplanter mot sultne gransnutebiller. Og best av alt: Den er uten giftige kjemikalier.

Dette er ikke nyplantede, hvite juletrær. Det er helt vanlige granplanter med effektivt forsvar mot snutebiller. Foto: Eivind Torgersen/UiO
Dette er ikke nyplantede, hvite juletrær. Det er helt vanlige granplanter med effektivt forsvar mot snutebiller. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Når en skogeier setter ut nye planter i et ferskt hogstfelt, er det mange farer som truer. En av de største truslene er barksultne gransnutebiller. Den deilige duften av ferske stubber lokker dem til seg.

– Gransnutebiller kommer flyvende fra fjern og nær til områder der det er mye stubber, forteller forsker Ane Vollsnes ved Institutt for biovitenskap.

De blir der hele sommeren mens de venter på å pare seg og legge egg. I denne perioden trenger de selvfølgelig mat, og ferske granplanter står høyt på menyen.

– Når en skogeier er så snill og serverer sånne deilige, akkurat passe store planter med deilig bark, går det veldig hardt ut over granplantene, sier Vollsnes til Titan.uio.no.

Det er et gammelt og kjent problem som gjerne har blitt løst ved å dynke plantene i sprøytemidler før de sendes ut til planting.

– Stadig nye sprøytemidler har vært i bruk. Etter en stund er det gjerne noen som påviser at de er giftige for miljøet eller for mennesker, og så har man bytte dem med nye sprøytemidler.

Billene dør ikke

Derfor forskes det også på andre former for beskyttelse, og en norsk oppfinnelse ser ut til å kunne løse problemet. En spesiell voks legges på den nedre delen av planten før den settes ut i det fri.

– Dette er ikke en kjemisk beskyttelse, den er mekanisk. Når billene går på bakken rundt en plante med voks på, så er den ikke attraktiv som mat.

– Hvis billen prøver å bite, får den voks i munnen istedenfor deilig bark, forklarer Vollsnes.

– Billene liker ikke voksen, men de dør ikke av den, sier førsteamanuensis Aud Berglen Eriksen.

Eriksen har vært med på utviklingen av voksen siden tidlig på 2000-tallet.

Må beskytte planten i to år

Første skritt var å finne en oppskrift som ikke inneholder stoffer som er skadelige for planten. I tillegg må den være plastisk nok til at stammen kan utvide seg inni voksen.

– Når stammen utvider seg, skal voksen gå fra å ligge utenpå i et tykt lag til å fordele seg ut i et som er tynnere, sier Vollsnes.

– Voksen skal holde i to år. Når du først har satt plantene ut, trenger du ikke gjøre noe som helst med dem. Det kan hende det kommer en liten sprekk i voksen, men feltforsøk har vist at det ikke fører til mer skade på plantene, sier Eriksen.

Etter to år skal den falle av, men så trenger ikke planten mer hjelp. Da er verken billene som ble lokket av godlukta fra de ferske stubbene eller avkommet deres noen trussel lenger.

Når deler av planten er dekket av voks, stiller det større krav til det grønne som står igjen. Forskerne anbefaler ikke at særlig mer enn halvparten av planten dekkes med voks.

– Vi har også vokset hele planter for å se hvordan de klarte seg. De døde ikke. De så flotte ut, men de vokste veldig sakte, sier Eriksen.

De to biologene har også sjekket at ikke voksen har ødeleggende effekter for organismer som lever i jorda der voksen til slutt faller ned.

LES OGSÅ: Planter er ikke bare passive mottakere av klimaendringer

1000 granplanter på laben

Voksing av planter har vært praktisert i norske hogstfelt i flere år, og det fungerer helt fint. Men det finnes fortsatt myter og kunnskapshull som nysgjerrige forskere kan prøve å rette på.

For å få til det må de dyrke plantene inne i laboratoriet på Plantelabben (Fytotronen) ved Universitetet i Oslo. Ute i plantefeltene er det for mange tilfeldigheter og variabler til at man kan finne gode nok svar.

– Her vet vi nøyaktig hva vi har gitt dem og hvordan planten reagerer. Én ting varierer, alt annet er helt likt, sier Eriksen.

Nesten tusen planter av fire ulike varianter av gran har vært gjennom kontrollerte forsøk der forskerne styrer lys, temperatur og hvor mye vann de får. Slik lures plantene til å oppføre seg som om det er høst, vinter eller vår, alt etter hva forskerne ønsker.

– Vi ville avlive en myte om høstplanting, sier Vollsnes.

Høstplanting

De fleste plantene settes ut på våren og forsommeren. Men det er også fullt mulig å plante dem på høsten. Det kan til og med gi planten en fordel.

– Hvis du får planten ned i bakken tidlig på høsten, og den begynner å lage røtter, så har den et feste allerede når våren kommer, forteller Vollsnes.

Med flere og kraftigere røtter er det lettere for disse plantene å få tak i vannet den trenger når våren kommer. Lettere enn for planter som settes ut om våren som har alle røttene inne i en liten jordklump som følger med fra planteskolen.

– Høstplantene er mer robuste på våren fordi de allerede har etablert seg, sier Vollsnes.

Men så var det denne beskyttende voksen, da, som også høstplantene kan trenge for å beskytte seg mot snutebillene.

Trenger ikke innvintring

– Det har vært sagt at man må vente til planten er innvintret før man tar på voks, men det er egentlig ingen som har undersøkt det, sier Vollsnes.

Innvintring er en naturlig prosess hos alle graner, enten de står ute i det fri eller i en planteskole, som en respons på at det blir kortere dager og at vinteren nærmer seg. Men innvintringen startes tidligere i planteskolene – før plantene legges på kjøle- eller fryselager. Ved å dekke dem til deler av dagen, får de en periode med korte dager og lange netter slik at de skal stoppe veksten og gjøre seg klare til å tåle frost.

Dette passer godt inn i livssyklusen til planter som settes ut om våren – de innvintres, vokses, settes på vinterlager og er klare til planting i mai eller tidlig i juni.

– Vi ville undersøke om plantene kunne vokses og settes rett ut i skogen. Blant annet fordi det vil være interessant å vite om de tåler selve voksingen når man gjør det tidligere enn man har gjort hittil.

Undersøkelsene så langt avliver den nevnte myten.

– Det er ikke farlig for planten selv om man legger på voks tidligere på sesongen, sier Vollsnes.

Plantene klarer seg fint uansett. Forskerne har til og med snittet opp 500 planter for å se etter skader innenfor barken som ikke er synlige utenpå.

– Vi la på voks midt på sommeren og folk trodde plantene kom til å dø, men det gjorde de ikke, sier Eriksen.

Voksingen kan gjøres når som helst.

Tekst: Eivind Torgersen/Titan.uio.no

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Dette er ikke nyplantede, hvite juletrær. Det er helt vanlige granplanter med effektivt forsvar mot snutebiller. Foto: Eivind Torgersen/UiO
Dette er ikke nyplantede, hvite juletrær. Det er helt vanlige granplanter med effektivt forsvar mot snutebiller. Foto: Eivind Torgersen/UiO
Last ned bilde
Aud Berglen Eriksen (til venstre) og Ane Vollsnes sjekker hvordan det står til med en av de mange granplantene. Foto: Eivind Torgersen/UiO
Aud Berglen Eriksen (til venstre) og Ane Vollsnes sjekker hvordan det står til med en av de mange granplantene. Foto: Eivind Torgersen/UiO
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo

22 85 56 00http://www.mn.uio.no/

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.

Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.

Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom