– Det blir en historisk rettssak. Vi kan ikke tillate at en av de siste intakte vestlandsfjordene blir brukt som avfallsplass for gruveindustrien. I september tar vi saken til retten for å sikre rettsvern for Førdefjorden og annen sårbar natur, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom stevnet staten i november, og i forrige uke kom statens tilsvar. Den 18. september kommer saken opp for Oslo tingrett, hvor det er satt av to uker til behandlingen.

– Vi skal stanse denne miljøødeleggelsen, sier Gina Gylver, leder i Natur og Ungdom.

– Staten har brutt gjeldende lovverk og tillatt et utdatert og veldig forurensende prosjekt. Det er nå bare Norge og Papua Ny-Guinea som tillater ny gruvedumping i sjøen. Alle andre land har sluttet, og det er det en veldig god grunn til, sier Gylver.

Staten har gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til å drive åpent dagbrudd i Engebøfjellet, hvor enorme masser skal tas ut for å utvinne mineralene rutil og granat. Klima- og miljødepartementet har sagt ja til deponering av opptil 250 millioner tonn med avgangsmasser i Førdefjorden.

Gruveavfallet vil inneholde store mengder finmalt stein, miljøgifter, mikroplast og giftige kjemikalier som flotasjonsmiddelet SIBX. Dumpingen av avfallsmasser vil drepe alt liv i deponiområdet. Ifølge Havforskningsinstituttet, som fraråder bruk av sjødeponi, kan partiklene spre seg og skade livet også andre steder i fjorden. Like ved det planlagte sjødeponiet ligger et av Vestlandets beste gytefelt for torsk, og fjorden har fire lakseførende elver som kan bli rammet.

Hovedpunktene i stevningen

Organisasjonene hevder at tillatelsene staten har gitt til gruveselskapet bygger på feil forståelse av to EU-direktiver, vanndirektivet og mineralavfallsdirektivet. Derfor er de ugyldige. Det er advokatfirmaet CMS Kluge som skal føre saken for miljøorganisasjonene.

Søksmålet blir bygd på følgende rettslige innsigelser:

▪ Tillatelsene bygger på en uriktig forståelse av EØS-rettslige miljøkrav.

▪ Det finnes et bedre alternativ til sjødeponi, noe forvaltningen var forpliktet til å utrede og vurdere.

▪ Miljøkonsekvensene vil bli mer alvorlige enn det som er forutsatt i tillatelsene.

 Fra god til dårlig vannkvalitet

I stevningen påpeker organisasjonene at staten har oversett at vanndirektivet stiller strengere krav enn reglene i forurensningsloven. I dag er den økologiske tilstanden i ytre del av Førdefjorden klassifisert som god. Det vil endre seg etter dumping av gruveavfallet. I utslippstillatelsen er det lagt til grunn at sjødeponeringen vil «medføre at vann­forekomstens økologiske tilstand forringes til dårlig kvalitet». En slik forringelse av vannkvaliteten kan bare tillates dersom de strenge kravene i vanndirektivet er oppfylt.

Underjordsdrift

I tillegg vil organisasjonene legge vekt på at det finnes et bedre alternativ til sjødeponi: såkalt underjordsdrift med tilbakefylling av gruveavfallet i gruvegangene. Selskapet Arctic Mineral Resources (AMR) har konkrete planer om utvinning i det samme fjellet uten bruk av sjødeponi. AMR skal ta ut mineraler under bakken, og det legges opp til en bedre utnyttelse av mineral­ressursene. Det viser at det er mulig å drive gruvedrift uten å dumpe store mengder avgangsmasser i fjorden.

Alvorlige konsekvenser for fjorden

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom mener at staten også har vurdert miljøkonsekvensene av gruvedriften for optimistisk. I tillatelsene til gruveselskapet er det lagt til grunn at «sannsynligheten for spredning av partikler vurderes som lav». Det hevdes også at «risikoen for partikkelspredning og derigjennom mulige konsekvenser for blant annet laks og andre marine arter […] er blitt grundig utredet».

Her er departementene på kollisjonskurs med Havforskningsinstituttet, som er statens viktigste fagmiljø på dette området. I høringsuttalelsen til søknad om driftskonsesjon uttalte Havforskningsinstituttet at den planlagte deponeringen av gruveavfall i Førdefjorden «vil føre til svært langvarig og betydelig økosystemforringelse og representerer etter vår vurdering ikke en bærekraftig bruk av fjorden».