– Jeg er veldig fornøyd med at vi har blitt enige med EU om en fiskeriavtale for 2020. Avtalen er viktig for begge parter. Den betyr at vi styrker det gode samarbeidet for å sikre en god forvaltning av våre felles ressurser i Nordsjøen og Skagerrak, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Totalkvoten for torsk i Nordsjøen er satt til 17 679 tonn. Den norske kvoten blir 2 502 tonn.

– Torskekvoten er redusert med 50 prosent. Det blir et krevende år for norske fiskere. Av hensyn til torskebestanden, som er i dårlig forfatning, er dette er også nødvendig, sier Nesvik.

Gjenopptok forhandlingene

Norsk fiskeripolitikk og forvaltning er ikke en del av EØS-avtalen. Derfor forhandler vi hvert år med EU om en fiskeriavtale. Det har vi gjort i over 40 år.

Fiskeriavtalen er omfattende, og gir fiskerne gjensidige fiskemuligheter på en rekke fiskebestander. I tillegg samarbeider partene om felles forvaltning med mål om bærekraftige og robuste bestander i Nordsjøen.

Forhandlingene skulle etter planen vært ferdig forrige fredag, men partene kom ikke i mål.  

I går ble det kjent at forhandlingene kunne fortsette, etter et møte mellom Nesvik og EUs fiskerikommissær Virginius Sinkevicius.

Må gjenoppbygge torsken

– Jeg legger ikke skjul på at det har vært utfordrende å få på plass en avtale i år. Men vi er nå enige om forvaltningstiltak for torsk i Nordsjøen. Tiltakene er mange, men fellestrekket er at de beskytter områder med mye torsk, både småtorsk og gytetorsk, sier Nesvik.

Dette er noen av tiltakene:

• Beskyttelse av gyteområdene i gyteperioden slik at torsken får gyte etter nyttår.
• Fra norsk side har vi besluttet  å stenge et område siste halvår 2020, fordi det da befinner seg mye småtorsk i dette området.

  En arbeidsgruppe av eksperter  skal legge frem forslag til ytterlige tiltak 1. februar

• Norge og EU samarbeider om kontroller. Kontrollene skal i år ha et ekstra fokus på torsk, for å sikre at tiltakene fungerer.

For sei, som er i god forfatning, er kvoten for 2020 satt til 79 813 tonn. Den norske kvoten er 41 503 tonn. Kvoten for nordsjøsild er 385 008 tonn som gir en norsk kvote på 111 652 tonn.

Vi har også utvekslet kvoter med hverandre. I hovedsak får EU torsk i Barentshavet mens norske fiskere får kvoter i EU-farvann basert på tradisjonelt fiskemønster, altså blant annet kolmule, lange, brosme.

Fakta

Fiskeriavtalen og brexit

Norsk fiskeripolitikk og forvaltning er ikke en del av EØS-avtalen. Derfor forhandler vi hvert år med EU om en fiskeriavtale. Det har vi gjort i over 40 år.

Dersom Storbritannia forlater EU 31. januar med en avtale, vil fiskeriavtalen det forhandles om også gjelde for Storbritannia for hele 2020.

Etter brexit må Norge forhandle med både Storbritannia og EU som selvstendige parter. Det betyr i praksis at det blir tre aktører som sammen må forvalte felles fiskebestander  i Nordsjøen.

Todelt avtale

Fiskeriavtalen har to deler. Den første delen av avtalen handler om forvaltning av felles fiskebestander som torsk, hyse, sild og sei i Nordsjøen og Skagerrak.

Den andre delen av avtalen handler om kvotebytte. Kort forklart får EU torsk-, sei- og hysekvote i Barentshavet og noen kvoter i Nordsjøen. Norge bytter til seg kolmule, lange/brosme, blåkveite og andre bestander i EU-farvann. I tillegg får vi deler av EU sin kvote i Grønlands farvann, blant annet blåkveite, uer og lodde.