Villaksen i Tanavassdraget blir kjønnsmoden tidligere, og er derfor mindre enn før når den går opp i elva for å gyte. Ett spesielt gen, laksens pubertetsgen, forklarer en stor del av variasjonen i alder for kjønnsmodning. Det finnes to hovedvarianter av genet. Det vi kan kalle storlaksvarianten får laksen til å bli kjønnsmoden nesten ett år senere enn smålaksvarianten. Storlaksvarianten av genet har blitt mindre vanlig i Tanavassdraget. Hvorfor, lurte Yann Czorlich, postdoktor i Norsk institutt for naturforskning (NINA) på, da han og kollegene i finske Luke og universitetet i Helsinki oppdaget dette.

For å finne svar, studerte de DNA fra skjellprøver fra villaks i hovedelva i Tanavassdraget fra 1975 til 2014, og koblet variasjon i pubertetsgenet til endringer i miljøet og menneskelig påvirkning.

– Vi fant at fiske etter lodde påvirker alder ved kjønnsmodning hos villaksen i Tanaelva. Jo mer fiske etter lodde, jo mindre blir det av genvarianten som får laksen til å gå opp i elva som storlaks, forteller Czorlich.

Arbeidet var en del av doktorgraden til Czorlich, og artikkelen «Rapid evolution in salmon life-history induced by direct and indirect effects of fishing» ble nylig publisert i Science.

Viktig i næringskjeden i havet – og som fiskefôr i lakseoppdrett

Lodde spiser plankton, og er selv en viktig matfisk for større fisk som laks og torsk, samt sjøfugler og pattedyr. Den er derfor et viktig ledd i næringskjedene i havet. Det er takket være lodde og andre små marine fiskearter at laksen kan vokse seg stor før den vandrer tilbake til elva.

Lodde brukes blant annet til produksjon av fiskemel og -olje til fôr i oppdrettsindustrien. I Barentshavet har det skjedd flere kollapser i loddebestandene i 40-årsperioden forskerne undersøkte. Dels på grunn av fisket, og dels på grunn av andre faktorer som predasjon fra andre arter. 

– Effekten av loddefisket var størst de første årene vi undersøkte, sannsynligvis fordi loddefisket ble stanset og senere redusert som en følge av kollapsene, forklarer Czorlich.

Overraskende effekt av garnfiske i elva

I Tanavassdraget blir det fisket med flere metoder: tradisjonelle stengsler (som er en slags sperre der laksen fanges i et krokgarn), drivgarn, stågarn og stang. Forskerne forventet at alle typer garnredskap i Tanavassdraget ville påvirke i samme retning, altså at en lavere andel av laksen går opp i elva som storlaks. Overraskende nok var det det motsatte som skjedde. Jo større fisketrykket var med garnredskap, jo høyere andel ble det av storlaksvarianten av pubertetsgenet.

– Etter samtaler med samiske fiskere forstod vi at dette bunnet i det tradisjonelle stengselfisket, hvor de bruker finmasket garn på grunt vann i deler av fiskesesongen, slik at de faktisk fisker hardere på smålaks enn på storlaks, sier Czorlich.

Studien viser at ulike fiskemetoder kan ha forskjellige effekter på villaksen, til og med i forskjellige retninger. Forskerne sammenliknet lengdefordelingen av laks i hovedelva i 2018 og 2019 med lengden på laksen fra de ulike fangstmetodene i de to årene. Da fant de at stengsler fisket hardest på smålaks, mens stågarn og stang virket hardest på storlaks. Drivgarn virket hardest på både mellomlaks og storlaks. I sum ble fisketrykket hardest på smålaksvarianten av pubertetsgenet.

– Våre analyser viser imidlertid at den direkte effekten av elvefisket ikke var sterk nok til å kompensere for den ekstra dødeligheten som storlaksen risikerer ved å oppholde seg to år ekstra i havet. Over tid har dette favorisert smålaksvarianten av genet hos Tanalaks, avslutter Czorlich. 

Her finner du artikkelen: «Rapid evolution in salmon life-history induced by direct and indirect effects of fishing».

Kontakt: Yann Czorlich