Det er opptøyer over hele USA. Sterke anklager om vedvarende rasisme mot svarte amerikanere, og reaksjoner på brutal fremferd av politiet. Sympatien og engasjementet har spredt seg til mange land, inkludert vårt eget.  

Kun ukers opplæring

Og det er kanskje ikke så merkelig. Aftenposten har tatt frem noen eksempler i sin utgave 3. juni, basert på blant annet CNN: I Minnesota, hvor hendelsen skjedde, er politiopplæringen 16 uker. I Lousiana er det 360 timers opplæring for å bli politi, mens det kreves 500 timer for å bli manikyrist. I Michigan er politiutdanningen 594 timer, men for å bli lisensiert elektrisk skilt-spesialist er kravet 4000 timers praksis. Listen er lang. Noen steder er politiutdanningen mer omfattende. Men likevel.

Aftenposten anslår at det er ca 18.000 forskjellige politienheter i USA, fra FBI og ned til folkevalgte lokale  sheriffer på kommunenivå. Delstater, og i tillegg varierende praksis innen hver delstat, vanskeliggjør en felles politiopplæring. Konflikt- og kriminalitetsbildet er også et annet, synet på våpentilgang likeså. Men: Politiet skal altså møte publikum og takle vanskelige situasjoner etter kun få ukers opplæring. Bevæpnet, og i økende grad tungt bevæpnet, i følge Aftenposten.     

I Norge har vi, som et av få land i verden, generelt ubevæpnet politi. Med tilgang til våpen. Jeg skal være forsiktig med å dra dette inn i det som nå skjer, men vi har i alle fall en betryggende debatt om bevæpning av politiet i Norge.

Utdanning som virkemiddel

Etter hvert som denne saken har utviklet seg, har Politihøgskolen fått mange henvedelser fra media om den norske politiutdanningen. Vi har fått spørsmål om hva mangel på opplæring i politiet kan ha å si for det som nå skjer i det amerikanske samfunnet. Vi svarer selvsagt på dette.

Med alle forbehold om forskjeller: Utdanning spiller en rolle. Både når det gjelder møtet med publikum, maktutøvelse – og hvordan politiet møter demonstrasjoner.

I Norge har vi som kjent, en bachelorutdanning, utviklet gjennom 100 år. For å komme inn, er det omfattende opptaksprøver. Det er krav om plettfri vandel og egnethet. Studentene skal gjennom utdanningen lære om politiets rolle i samfunnet og de ulike oppgavene politiet har når det gjelder forebygging, patruljering og etterforsking. For å bli en god polititjenesteperson må studentene blant annet lære om lovverket, tilegne seg kunnskap om mennesker i sårbare situasjoner og trene på bruk og begrunne bruk av makt i ulike situasjoner. Norsk politi skal møte alle med respekt. Politiets innbyggerundersøkelse fra 2019 viser at vi lykkes. Her svarer 79 prosent at de har tillit til politiet, og  94 prosent svarer at de føler seg trygge. Så skal vi også være ydymyke for at norsk politi også begår feil, og at vi helt sikkert vil måtte videreutvikle og endre vår politiutdanning når ny kunnskap tilsier at det er behov for det.

Bidrag mot tragedier

Hendelsene i USA er rystende for oss. Det er omfattende forskjeller på mange plan mellom våre land. Det er vanskelig å tenke seg et enhetlig politi i det store landet.

Det tas nå til orde for en politireform, for eksempel fra demokratenenes presidentkandidat. Og flere stemmer krever forbud mot bruk av visse arrestasjonsteknikker, og at det må innføres standarder for maktutøvelse. Og vi kan jo håpe at de også vil se på utdanningen, både omfang og innhold.

Vi blir i disse dager påminnet betydningen av en god grunnutdanning for politiet. Mange ser til Norge. Norske medier ser til Politihøgkolen. Fagansatte gjør en god jobb i å forklare hva som skiller norsk politi fra det amerikanske. I år er norsk politiutdanning 100 år. I den forbindelse vil flere ansatte bidra til å løfte frem politiutdanningens historie og de valg som er tatt for å bygge vår utdanning. For å få et politi som har tillit i befolkningen, og som sjelden bruker mer makt og inngripende tiltak enn nødvendig.

Mangel på læring og kompetanse kan være fatalt.

Nina Skarpenes

Rektor, Politihøgskolen