Fant verdens eldste runestein

- Dette er rett og slett veldig spennende å være med på. I sommer forstod vi på våre samarbeidspartnere at dette var noe stort og at funnet kunne vekke oppsikt internasjonalt. Arkeologiske undersøkelser er en viktig del av forberedelsene av samferdselsprosjekter. Det beste er naturlig nok å de arkeologiske verdiene bli liggende. I mange tilfeller er det dessverre ikke mulig å unngå arkeologiske verdier nå vi skal bygge. En side av samferdselsprosjekter er at det blir gjort viktige registreringer og det dokumenteres ny kunnskap om den lokale historien, sier Morten Klokkersveen, som er utbyggingsdirektør for Ringeriksporteføljen i Nye Veier.

Et nytt arkeologisk funn vekker nå internasjonal oppsikt blant språkforskere og arkeologer: Verdens eldste daterte runestein ble oppdaget høsten 2021. Da gjorde arkeologer ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo undersøkelser av et gravfelt i Hole ved Tyrifjorden.

Radiokarbondateringer viser at gravens alder og dermed steinens inskripsjoner trolig stammer fra 0–250. Runesteinen er dermed ett av de aller tidligste belegg på nedskrevet språk i Skandinavia, og innskriftene gir ny innsikt i runeskriftens utvikling og skriftbruk i eldre jernalder.

Når det dessverre ikke er mulig å unngå fornminner er Nye Veier som tiltakshaver pliktig til å finansiere arkeologiske registreringer og utgravinger. I løpet av seks år med Nye Veier har vi samarbeidet med arkeologiske institusjoner i Trøndelag, Innlandet, Ringerike, Agder og Rogaland. Dette har bidratt til ny kunnskap om vår felles historie og den lokale historien flere steder. Da finansierer vi som tiltakshaver viktig ny kunnskap om norsk historie.

- Kontakten mellom arkeologer og samferdselssektoren er preget av respekt og dialog. Vi synes det er spennende når det gjøres interessante funn, som bidrar til ny kunnskap. Bygging av samferdsel medfører inngrep. Å skrive om norsk historie er en del av de positive sidene med prosjektene våre, sier Klokkersveen i Nye Veier.

- Alle runeforskeres drøm

For mellom 1800 og 2000 år siden sto altså noen ved Tyrifjorden og risset runetegn inn i den 31x32 cm store steinblokken av rødbrun ringerikssandstein. De snakket et eldgammelt språk som regnes som forløperen til urnordisk. Urnordisk er igjen opphavsspråket til de nordiske språkene som snakkes i Skandinavia i dag.

- Å få et slikt runefunn i fanget er en enestående opplevelse og alle runeforskeres drøm. For meg er dette et høydepunkt, for dette er et unikt funn som skiller seg fra andre bevarte runesteiner, sier runolog Kristel Zilmer, professor i skriftkultur og ikonografi ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Det siste året har hun jobbet inngående med å undersøke og tyde tegnene på runesteinen, og parallelt har arkeologene ved Kulturhistorisk museum arbeidet med å datere graven og analysere andre funn fra gravfeltet.

Steinen har fått navn etter funnstedet, og kalles nå Svingerudsteinen. 

For mer om innholdet på runesteinen:

Runolog Kristel Zilmer, professor i skriftkultur og ikonografi ved Kulturhistorisk museum.

Mobil 941 74 572

kristel.zilmer@khm.uio.no

For mer om utgravingen, datering og funnstedet:

Arkeolog og utgravingsleder

Steinar Solheim

Mobil 465 46 339

steinar.solheim@khm.uio.no