Faller utenfor hvis man ikke drikker

I artikkelen «Åja, drikker du ikke? Jeg trodde du var litt mer norsk» ser Tina Bojovic, sammen med Elisabeth Enoksen og Ingunn Studsrød nærmere på alkoholens betydning for opplevelser av tilhørighet i Norge hos unge med krysskulturell bakgrunn. Selv om unge i Norge drikker mindre enn mange andre land i Europa, er det en viktig del av det å feste, og det å bli voksen.

– Alkohol er en del av overgangen til det voksne livet. Det er en del av de unges sosialisering, og med det kommer også følelser av tilhørighet, sier Bojovic.

Så hva skjer dersom unge opplever motstridende forventninger fra venner, jevnaldrende, familie og minoritetsmiljøer om alkoholkonsum og avholdenhet? Da kan alkohol som sosialt rusmiddel også fungere ekskluderende, tror forskeren.

«Jeg trodde du var mer norsk»

Alkohol er nordmenns foretrukne rusmiddel. Ifølge Folkehelseinstituttets rapport om nordmenns alkoholforbruk, har åtte av ti drukket i løpet av det siste året, mens 50 prosent av norske 15-16-åringer har drukket i løpet av det siste året.

Men særlig i slutten av tenårene drikker mange, og ifølge Ungdata-undersøkelser stiger andelen til 80 prosent i denne tiden. 

– For mange er det en selvfølge at man drikker før man går på byen. Gjør man det ikke, får man straks spørsmål, folk har et veldig sterkt behov for å vite hvorfor man velger vekk alkohol. Man blir oppfattet som annerledes, sier Bojovic.

For unge med krysskulturell bakgrunn kan denne annerledesheten føre til utenforskap.

Tittelen på artikkelen, «Åja, drikker du ikke? Jeg trodde du var litt mer norsk» kommer av en kommentar en av informantene hadde fått, forteller Bojovic. At alkohol kobles opp mot det norske er et sentralt poeng i artikkelen.

– Noen forteller at de ikke blir invitert på fester og sammenkomster dersom de ikke drikker. For dem er den største utfordringen å bli ekskludert fra fellesskapet.

Les hele artikkelen i Kildens nyhetsmagasin.