Når eksplosive våpen brukes i byer, er omtrent 90% av de skadde og drepte sivile. Dette vet Norsk Folkehjelp  fra over 10 år med datainnsamling og dokumentasjon. Sårbare grupper som barn, kvinner, eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser er hardere rammet. I Gaza er nesten halvparten av befolkningen barn under 18 år.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp er sterkt bekymret for at krigen nå trappes opp, med bruk av artilleri og angrep fra sjøen, i tillegg til luftangrep. Gaza er ekstremt tett befolket og det har ikke vist seg mulig å unngå å skade sivile eller sivil infrastruktur ved slike angrep. Gazas befolkning lever bak murer og stengte grenser, og kan ikke flykte. Både umiddelbare og langsiktige effekter må tas med når man ser på proporsjonaliteten av disse angrepene

– Palestinernes reaksjon må ses i sammenheng med den systematiske undertrykkelsen og trakasseringen de utsettes for. De opplever daglig brudd på menneskerettighetene, og de er ofre for grov urettferdighet gjennom den ulovlige okkupasjonen, sier forbundsleder Mette Nord i Fagforbundet

Prekær humanitær situasjon

– Etter flere tiår med underutvikling og fattigdom på Gazastripen som følge av Israels okkupasjon, er tilgang til basistjenester som vann og elektrisitet svært avgrenset og sårbar. Blokaden og gjentatte krigshandlinger har bragt Gaza på randen av kollaps. Covid-19 har lagt ytterligere press på et allerede overbelastet helsevesen. Et helsevesen som mangler både utstyr, medisiner og leger, sier Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Norsk Folkehjelp.

– Mange mennesker i Gaza har gjennomlevd flere kriger, og bombingen er svært skremmende for barn samtidig som det re-traumatiserer store deler av befolkningen, sier Killi Westhrin.

Hva bør Norge gjøre?

Norge må bruke sin plass i Sikkerhetsrådet og jobbe for at de fordømmer voldsbruken. Norge må også kreve en umiddelbar stopp i kamphandlingene og være tydelig på at, selv om det er voldsbruk fra begge sider som rammer sivile, er det krav om forholdsmessighet. Israel har en overveldende militær styrke og de humanitære konsekvensene for sivilbefolkningen på palestinsk side er langt mer alvorlige, på grunn av sårbarheten som er skapt gjennom tiår med okkupasjon og blokade. Norge bør være tydelig i sin påpekning av sammenhengen mellom okkupasjonen og frustrasjonen blant palestinerne.

Det må tas til orde for en mer aktiv og ambisiøs implementering av differensiering mellom staten Israel og det okkuperte palestinske området i medlemstaters samhandling med Israel, i tråd med FNs sikkerhetsrådsresolusjon 2334 (2016).

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp krever at Norge trekker sine investeringer i selskap som bidrar til å støtte den folkerettsstridige okkupasjonen av Palestina.

– Norge har tidligere påpekt at Israels ulovlige bosettinger undergraver muligheten for en fredelig løsning på konflikten, da bør oljefondet trekke seg ut av investeringer som støtter opp under bosettingene, og ikke støtte dem med milliarder, sier Mette Nord, forbundleder.

Hva gjør Norsk Folkehjelp i Palestina

Norsk Folkehjelp er nå i gang med å utvide sitt humanitære arbeid for å møte økte behov for livsviktig mat, vann og hygieneartikler.  Gjennom sitt arbeid med sivil beskyttelse og beredskap mot eksplosive våpen i tettbygde strøk, sprer Norsk Folkehjelp informasjon om hva befolkningen kan gjøre for å beskytte seg best mulig mot eksplosive våpen og hvordan man kan hindre skader og lidelse i krigssituasjoner. Mens bombene faller er det krevende å nå ut med bistand og angrepene legger store begrensninger på muligheten for å respondere.