Få fremskritt i Montreal

– WWF vil minne verdens land på hvorfor de er samlet i Montreal: en akutt og eskalerende naturkrise truer alt liv på jorden, men det kan man ikke merke mye til i forhandlingsrommet. Vi er nødt til å jobbe sammen for å kunne stoppe og reversere det dramatiske naturtapet vi er vitne til, sier generalsekretær i WWF Verdens naturfond, Karoline Andaur.

Mye gjenstår

Verdens land er i disse dager samlet i Montreal, Canada for å vedta en ny, global naturavtale. COP15 har på forhånd blitt definert som det viktigste toppmøtet siden Paris i 2015. Den nye avtalen som inngås i Montreal like før jul skal bli like viktig for natur som Parisavtalen har vært for klima. Men én uke inn i forhandlingene, er det mye som tyder på at verdens land utsetter de vanskelige diskusjonene.

– Forhandlerne har hittil fokusert på detaljer i stedet for de store og viktige temaene der kompromisser må inngås hvis verden skal få en ambisiøs naturavtale. Det er helt avgjørende at det foreligger en “renere” og mer bearbeidet avtaletekst med riktig ambisjonsnivå når ministerne kommer til Montreal senere denne uken. Det vi har for øyeblikket er et virvar av ulike tekstforslag, sier seniorrådgiver i WWF Verdens naturfond, Sverre Lundemo. Han er i Montreal sammen med flere andre norske miljøorganisasjoner.

Ikke nok med bare vern

Det nåværende forslaget til avtaletekst inneholder fortsatt forpliktelser om å bevare minst 30 prosent av land og hav, ivareta rettighetene til urfolk og lokalsamfunn, samt bli enige om en plan som sikrer nødvendig finansiering til naturtiltak. Formuleringen rundt et sterkt, overordet mål – som flere håper vil bli naturavtalens eget "1,5-gradersmål" – er foreløpig også med i avtaleteksten.

– Det vi er bekymret for er diskusjonen rundt implementering og fotavtrykk. Det ser ut som om flere ønsker å unngå å ta tak i disse temaene. En sterk implementeringsmekanisme er avgjørende for å kunne holde verdens land ansvarlige for forpliktelsene de inngår i Montreal. Det er også helt essensielt å redusere menneskehetens fotavtrykk på naturen. Med mindre vi halverer fotavtrykket fra produksjon og forbruk innen 2030, vil vi ikke være i stand til å snu naturtapet – naturvern alene vil ikke være nok, sier Lundemo.

Nå håper han at klima- og miljøminister Espen Barth Eide vil sørge for at Norge bidrar til å få fart på forhandlingene.

– Vi er nødt til å se fremgang, spesielt på temaer som implementering, finansiering og fotavtrykk. Norge kan ta lederskap i forhandlingene og sørge for god dialog mellom partene. Det er ingen tid å miste, nå må ord omsettes til handling og enighet, sier Lundemo.