EUs digitale regelverk må verne om ytringsfriheten

Av Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

I EU pågår det nå prosesser med å utvikle to såkalte forordninger, som begge kan få store konsekvenser også for norske mediebrukere. EUs lovforslag har som mål å viske ut juridiske skiller mellom varer, tjenester og innhold online og offline, styrke konkurransen og brukernes sikkerhet på nettet. Bakteppet er de globale teknologiselskapenes dominerende posisjon, og et behov for demokratisk kontroll.  

Medietilsynet stiller seg positive til forslaget fra EU-kommisjonen, og mener det har en rekke positive effekter for norske medier og norske mediebrukere. Men når fremtidens regelverk meisles ut, må noen viktige prinsipper vernes. 

Sosiale medier gir både muligheter og utfordringer 

Digital Services Act (DSA) er en etterlengtet modernisering av ehandelsdirektivet fra 2001. Digital Markets Act (DMA) er ny, og skal gjelde for tjenester med mer enn 45 millioner brukere i EU (10 prosent av befolkningen). DMA retter seg motplattformer som Google, YouTube, Facebook, Instagram, Snapchat, TikTok og AppStore.  

Teknologien har utvilsomt gjort livet enklere for mange. Sosiale medier har bidratt til at langt flere kan ytre seg, og det er grunnleggende positivt for ytringsfriheten. Men dette er samtidig kanaler der det spres desinformasjon, valgmanipulasjon og hatefulle ytringer. Det kan innskrenke ytringsfriheten, kompromittere demokratiske valg og i ytterste konsekvens utgjøre en trussel for demokratiet. 

Som Norges mediemyndighet skal Medietilsynet legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale, blant annet ved å bidra til å opprettholde et mangfold av redaktørstyrte medier og utvikle nordmenns kritiske medieforståelse.  Begge disse områdene er under press.  

Lovforslag skal sikre mer rettferdig konkurranse og økt sikkerhet 

EUs ambisjon er å sikre en mer rettferdig konkurranse, også i mediesektoren. Det betyr blant annet at teknologigigantene ikke skal ha anledning til å favorisere egne tjenester og sikre at konkurrentene får lik tilgang, i tillegg til krav om mer åpenhet og innsyn i selskapenes algoritmebruk. Medietilsynet mener at lovenvil styrke redaktørstyrte medier, og slik kan bidra til å opprettholde mediemangfoldet i Norge.   

For mediebrukere er det også positivt at det vil bli enklere å få fjernet ulovlig innhold fra sosiale medier. Norske myndigheter kan med hjemmel i norsk lov kreve at ulovlig innhold fjernes raskere enn i dag. Det legges opp til en mekanisme med nasjonale koordinatorer, som et kontaktpunkt opp mot sluttbrukere og som blant annet skal overvåke nasjonale myndigheters håndtering av lovverket.  Medietilsynet mener dette kan styrke rettssikkerheten for mediebrukerne i Norge.   

Nei til andregangskontroll for redaktørstyrte medier 

Men de forslagene som nå er under utforming i EU, innebærer samtidig en krevende avveining mellom ulike rettigheter. Regulering av innhold er sensitivt i et ytringsfrihetsperspektiv. Medietilsynet har derfor i diskusjoner med europeiske mediemyndigheter og EU-kommisjonen, tatt til orde for klargjøringer på flere områder, for å tydeliggjøre vernet av ytringsfriheten. 

Redaktørstyrte medier må fritas for andregangskontroll:I mange land er pressefriheten under press, og medienes autonomi må beskyttes. DSA bør bidra til at de sosiale nettverkeneikke kan fjerne redaksjonelt innhold, og at om det likevel skulle skje, må innholdet republiseres. Mediene må også vernes mot myndighetenes kontroll.Det prinsippet er spesielt viktig i land der pressefriheten står svakere enn i Norge.  

Kun ulovlig innhold skal kunne fjernes av nasjonale myndigheter:I forslaget til DSA gis nasjonale myndigheter rett til å kreve at ulovlig innhold fjernes, men det ligger også en mulighet til å fjerne skadelig innhold. Desinformasjon og hatefulle ytringerer et samfunnsproblem,selv om det er lovlig, men må bekjempes med andre midler. Skadelig innhold harheller ingen klar definisjon, med fare for vilkårlig behandling. I diskusjonene i EU har Medietilsynet understreket dette prinsippet.  

EU-prosesser tar tid, og det kommer trolig til å gå flere år for DSA og DMA blir vedtatt. Implementering i norsk lovgivning ligger enda lenger fram i tid. Den tiden må brukes godt, for å sikre at lovene styrker det som er positivt, og for å unngå uønskede og utilsiktede begrensninger for ytringsfriheten. 

Kronikken sto først på trykk i Dagens Næringsliv 23.07.21