Forslaget fra kommisjonen er en oppfølging av EUs kjemikaliestrategi der målet er bedre beskyttelse av mennesker og miljø mot farlige kjemikalier. Kjemikaliestrategien angir hvordan EUs visjon for et giftfritt miljø skal gjennomføres. Strategien er en byggestein i Europas grønne giv for grønn vekst og skal sikre et mer bærekraftig og konkurransedyktig Europa (Green Deal).

- Det er viktig at forbrukere får lett tilgjengelig og tydelig informasjon om helse- og miljøskadelige stoffer slik at de gjøre trygge valg, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

Fareetikettene skal bli tydeligere

Kommisjonen vil innføre en minste fontstørrelse på teksten på fareetikettene og gjøre informasjonen på uttrekkbare etiketter tydeligere. I tillegg vil de innføre krav til emballering og merking av farlige kjemikalier som selges via refillstasjoner. Dette vil for eksempel gjelde maling og vaskemidler.

EU-kommisjonen vil identifisere flere farlige stoffer

Kommisjonen forslår også å innføre nye fareklasser for hormonforstyrrende eller miljøfarlige stoffer i regelverket for klassifisering- og merking av kjemikalier (CLP). Hensikten med de nye fareklassene er å identifisere de farlige egenskapene og kommunisere disse gjennom ulike advarsler sammen med informasjon om sikkerhetstiltak.

Hormonforstyrrende stoffer kan finnes i en rekke forbrukerprodukter, blant annet i tekstiler, maling, rengjøringsmidler, kosmetikk, rottegift, og plast.

Hormonforstyrrende eller miljøfarlige stoffer kan gi irreversible effekter som blir oppdaget mange år etter at man har blitt eksponert for stoffene.

Norsk miljøgiftpolitikk har svært lenge hatt fokus på å identifisere og å redusere utslippene av stoffer med hormonforstyrrende eller miljøfarlige egenskaper. Miljødirektoratet har bidratt aktivt i det europeiske arbeidet med å utvikle de nye fareklassene.

- Vi forventer at de nye fareklassene vil bidra til økt fokus på stoffer med hormonforstyrrende eller miljøfarlige egenskaper, og at bruk av produkter som inneholder stoffer med disse farlige egenskapene blir redusert på sikt, sier Ellen Hambro.

Forslaget er på høring

Forslaget skal vedtas av Europaparlamentet og Rådet. Vi forventer at det skjer i løpet av 2023. EU-kommisjonen har sendt forslaget på åtte ukers offentlig høring frem til begynnelsen av mars 2023. Det er viktig at aktører på det norske markedet gir innspill til høringen for å kunne påvirke forslaget.

Kjemikalieregelverket CLP revideres - Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no)