Ett år med pandemi

- De ansatte i norske sykehus og i kommunehelsetjenesten har gjort, og gjør fortsatt en formidabel innsats. Nå ser vi frem til den den dagen vi kan konstatere at vi har lagt Covid-19 pandemien bak oss, sier administrerende direktør Cathrine M. Lofthus i Helse Sør-Øst RHF.

Hvis du vil se dette innholdet fra www.helse-sorost.no, gi ditt samtykke øverst på denne siden.

Cathrine M. Lofthus

Lofthus peker på at norsk helsevesen har klart seg utrolig bra i pandemien sammenlignet med mange andre land. Sykehusene er vant til å arbeide med akutt oppståtte problemer, og fleksibiliteten og omstillingsevnen i virksomhetene er stor. Omlegging av drift går raskt og evnen til raskt å utvide behandlingskapasiteten er god.

- Kriseledelse krever på den ene siden stram struktur og streng orden, men å lede i kriser krever også evnen til å se nye muligheter – mot til å tenke utenfor boksen.

Noen gode eksempler på dette er at noen av sykehusene i regionen har tatt i bruk garasjeanlegg og ambulansehall til mottak og test av Covid-19 pasienter.

Se tidslinje over viktige hendelser i året som er gått

Bemanning

Selv om sykehusene har gode planer for utvidelse av behandlingskapasitet, har bemanning vært, og er en utfordring, understreker Lofthus.  Gjennom pandemien har helsetjenesten drevet opplæring av helsepersonell til nye oppgaver. Det er opplagt at kvaliteten ikke vil være den samme i en krisesituasjon hvor målet er å redde flest mulig liv med de ressursene som er tilgjengelige.

- Tilstrekkelig kompetent personell er viktig, men vi må også kunne mobilisere ekstrabemanning. Dette må planlegges mer konkret i fremtidige planer, sier hun.

Pandemien har også tydeliggjort hvor avhengig helsetjenesten er av utenlandske vikarer, og i særlig grad intensivsykepleiere.

- Vi tar med oss erfaringer fra pandemien når vi nå skal vurdere hvilken intensivkapasitet det er behov for fremover. Her har vi et felles ansvar for å finne løsninger. Innleieandelen må ned, og vi vil gjennomgå intensivkapasitet og utdanningsstillinger. Vi stiller krav til våre helseforetak om at antall utdanningsstillinger skal økes og vil støtte dette økonomisk fra det regionale helseforetaket, sier Lofthus.

Utstyr og legemidler

Selv om det har forekommet smitte i norske sykehus, så viser tall fra Folkehelseinstituttet at det har vært lite smitte blant pasienter og ansatte.  Dette til tross for at det ved starten av pandemien var stor knapphet på smittevernutstyr og forbruksmateriell.

Pandemien ga kunnskap om mengden utstyr som trengs ved en pandemi og betydningen av lagre som tåler en kollaps av det globale markedet. I mars og april i fjor brukte sykehusene i Norge like mye åndedrettsvern på 4 uker som det normalt brukes på ett år.

- Vi hadde basert oss på et globalt system som fungerte. Da det brøt sammen var det nødvendig å tenke nytt. Fremover skal vi møte dette på en ny måte, sier Lofthus.

Nå er det etablert store lagre av utstyr og legemidler, og forbruket ut fra et verstefalls scenario i 2021 er dekket.  Som eksempel er det er kjøpt inn åndedrettsvern tilsvarende 130 års normalt forbruk og øyebeskyttelse tilsvarende 175 års normalt forbruk.

 - Det er ikke tvil om at beredskapslagre for smittevernutstyr og materiell for å øke intensivkapasiteten var for små før pandemien. Forsyningssikkerhet med tanke på beredskapssituasjoner bør gjennomgås helhetlig med basis i erfaringene fra pandemien, sier Lofthus.

Testkapasitet

Pandemien brakte også med seg behov for en kraftig økning i testkapasitet. Det oppsto stadig nye flaskehalser og det var en enorm global etterspørsel etter reagenser og engangsutstyr. I løpet av året er det etablert et nasjonalt lager av prøvetakingsutstyr og hurtigtester og NTNU har utviklet reagens som brukes i norske laboratorier. 

- Vi ser at det er viktig å redusere avhengighet til enkeltleverandører og samtidig viktig å ha markedskraft gjennom nasjonale avtaler, sier Lofthus.

Samlet sett er vi bedre rustet nå enn i mars for et år siden, selv om bemanning fortsatt er vår mest kritiske faktor. Og vi har lært mye som vi tar med oss videre, både i arbeidet med pandemien og i fremtidige beredskapsplaner.