Et bistandsbudsjett som vil takle kriser?

Vi vil gjerne tolke budsjettet dit hen at det er en reell økning innen klimatilpasning og matsikkerhet, ved at deler av Post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk er overført til samme formål først og fremst til Regionbevilgningen for Afrika. Samtidig skaper de nye endringene i budsjettstrukturen usikkerhet om hvor sterke føringer som følger disse overføringene. Vi forventer derfor at Utviklingsministeren gir tydeligere signaler om at disse skal gå til matsikkerhet når midlene skal fordeles i 2021.

Vi er positive til at den kraftig økte regionbevilgningen til Afrika «skal bidra til å bygge opp motstandskraften til fattige og personer i utsatte situasjoner». Kombinasjonen av kriser som korona-pandemien, økte tørke og flom, og gresshoppeinvasjoner betyr at det internasjonale samfunnet må støtte fattige lokalsamfunn så de kan stå imot disse utfordringene samtidig som de bedrer sine liv. De fattige har bidratt minst til klimaendringene, men blir hardest rammet av dem.

At støtten til å styrke sivilsamfunn i Sør står på stedet hvil betyr reell nedgang, og er en tapt mulighet til å styrke de som når ut til de aller mest sårbare, også nå under korona-pandemien. Sivilsamfunn er under økende press i mange land fordi de utfordrer myndighetenes og økonomiske interessers maktmisbruk og diskriminering, og dette har økt under pandemien. Likevel innser vi at budsjettet er under hardt press og velger å tolke dette som at Utviklingsministeren vil forsvare dagens støttenivå mot kutt.

Vi synes Regjeringen er modige som opprettholder nivået på støtten til klima- og skog initiativet. Det er avgjørende at vi ikke glemmer klimakrisa og naturkrisa under pandemien, og bra at Norge opprettholder sin internasjonale lederrolle på dette området.

Selv om det er negativt for de fattigste at bistandsbudsjettet kuttes fra 2020 nivå, er vi glad for at Regjeringen opprettholder lovnaden om at bistanden skal utgjøre 1% av BNI. Verdens fattige trenger Norges støtte mer enn noen gang.