ENORM ØKNING I ANTALLET FRIVLLIGE ORGANISASJONER

Når Kasakhstan i år markerer sitt 30-årsjubileum som uavhengig stat, er det et trekk ved nasjonsbyggingen som man skal merke seg. Det er den enorme økningen i antallet NGO’er, ikke- statlige, frivillige organisasjoner. Sivilsamfunnets betydning har fått en stor betydning utviklingen av landet.

På begynnelsen av 90-tallet var det ca. 400 frivillige organisasjoner i landet. I dag er antallet 16 000, og de spiller en viktig rolle, særlig på områder der sårbare befolkningsgrupper trenger bistand eller når det gjelder vern av rettigheter og juridiske interesser til borgere og uavhengige organisasjoner.  

I en kommentarartikkel som er distribuert både i hjemlandet og i utlandet i forbindelse med 30-års markeringen for uavhengighet, skriver Usen Suleimen, Kasakhstans ambassadør at-Large ved Utenriksdepartementet i Nur-Sultan: «Den dynamikken sivilsamfunnet representerer er hjertelig velkommen. Et utviklet sivilsamfunn er grunnlaget for alle moderne nasjonalstater. NGO’enes nærvær bidrar til effektiv dialog og kommunikasjon mellom representanter for regjeringen og allmenheten.»

40 millioner i støtte til NGO’er

I 2020 ga den kasakhstanske stat ca. 40 millioner kroner i økonomisk støtte til frivillige organisasjoner. Mesteparten av pengene gikk til å støtte prosjekter knyttet til velferd og utvikling av tilbud til barn og unge.

Suleimen skriver videre:

«Selv om det er gjort betydelige fremskritt, er vi selvfølgelig klar over behovet for å fortsette å utvikle rom for at frivillige organisasjoner skal kunne fungere godt.  Regjeringen har en aktiv interesse for dette arbeidet. Siden 2003 har et sivilt forum, som fungerer som en plattform for å sikre en dialog mellom staten og frivillige organisasjoner, regelmessig funnet sted i vår hovedstad.

Det niende sivile forumet i november i fjor tilbød 12 virtuelle møter mellom lederne for departementene og representanter for frivillige organisasjoner. Deltakerne diskuterte hovedretningslinjene for det nye konseptet for utvikling av det sivile samfunn, borgernes deltakelse i beslutningsprosesser, og mekanismer og muligheter for offentlig gransking av myndighetsarbeid, samt andre temaer.»

Menneskerettigheter og demokratiske reformer 

Et annet verktøy for effektiv kommunikasjon mellom regjeringen og det sivile samfunn er det rådgivende organet "En plattform for dialog mellom mennesker» som ble opprettet på initiativ fra Utenriksdepartementet i Kasakhstan i 2013. Konseptet ble etablert for å skape dialog mellom myndighetene og befolkningen om menneskerettigheter og demokratiske reformer.

Møter holdes en gang i kvartalet under mitt formannskap, med deltagelse av representanter for frivillige organisasjoner, parlamentsmedlemmer, regjeringsmedlemmer, representanter for byråkratiet, landets høyesterett, FN-organisasjoner og OSSE.

Relevansen av konseptet økte betraktelig Da Kasakhstans president Kassym-Jomart Tokayev lanserte begrepet "en lyttende stat". Gjennom åpen diskusjon har plattformen vist sin berettigelse. Den har vært avgjørende for å identifisere systemfeil og svakheter i styringsstrukturen i landet. «Møtene våre gir en nyttig ordning for å diskutere anbefalinger fra FNs konvensjonskomiteer om Kasakhstans implementering av internasjonale forpliktelser for å beskytte menneskerettighetene», skriver ambassadør Suleimen.

Konkrete eksempler

Suleimen viser i sin artikkel også til to eksempler på spørsmål, som hadde blitt nøye gjennomgått av Dialogplattformen og resulterte i ny lovgivning. Den ene er den oppdaterte loven om retten til fredelige sammenkomster og møter i Kasakhstan. Hovedendringen er at NGO’er eller andre grupper som ønsker å avholde møter nå bare trenger å varsle de lokale myndighetene om det fem dager før selve arrangementet i stedet for å søke om tillatelse. Et annet eksempel er at i fjor ble injuriebestemmelsen fjernet fra straffeloven og dermed avkriminalisert. Begge disse temaene ble i forkant diskutert jevnlig på Dialogplattformens møter.

Nødvendigheten av en slik plattform ble spesielt tydelig tidligere i år, da medlemmer av det kasakhiske sivilsamfunnet tok opp spørsmålet om suspensjon av noen få frivillige organisasjoner etter inspeksjoner fra skattemyndighetene. På et møte nå i januar ble de suspenderte organisasjonene anbefalt å klage på avgjørelsen til overordnede skattemyndigheter.  Visestatsminister og utenriksminister i Kasakhstan, Mukhtar Tileuberdi, forsikret at han ville følge saken nøye.

For bare noen uker siden ble alle anklager mot de berørte ikke-statlige organisasjonene henlagt, og beslutningen om å stanse deres virksomhet trukket tilbake. Dette er et eksempel som viser hvorfor det er så viktig for regjeringen og det sivile samfunn har kommunikasjonslinjer som fungerer.

Uten dialogplattformen og de åpne samtalene mellom sivilsamfunnet og regjeringen i Kasakhstan, kan det hende at spørsmålet om suspensjon av de frivillige organisasjonene ikke har blitt løst så effektivt.

«Utvilsomt må vi lære av denne saken, men jeg tror jeg kan si med viss tillit at engasjementet mellom det sivile samfunn og vår regjering for øyeblikket er håndgripelig og praktisk», skriver ambassadør Suleimen.