Deler av et praktsverd med unike detaljer i gull og sølv er nylig funnet på Jåttå i Stavanger. Selve sverdbladet er borte, men det bevarte sverdgrepet har utsøkte detaljer som ikke tidligere er kjent.

Det er fortsatt vanskelig å se alle detaljer på sverdet - men dekoren omfatter forgylte elementer av den typiske dyrestilen fra yngre jernalder, ca år 550 til cirka 1050, samt geometriske figurer av sølv med såkalt niello-teknikk – det vil si at en metallblanding ble lagt inn som sorte striper i sølvet. Det tverrgående hjaltet har i tillegg begge ender utformet som et dyrehode.

–Teknikken er av svært høy kvalitet, og både den overdådige og kompliserte dekoren og den spesielle hjaltutformingen, gjør dette til et enestående funn, som vil vekke stor interesse også fra andre deler av Europa, forteller arkeolog og ekspert på vikingtid ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, Zanette Glørstad.

Sverdet tilhører en sjelden type, som omfatter de rikest ornerte, og tyngste sverd-typene fra vikingtiden. Sverdtypen er funnet både i Øst- og Vest- Europa. I Norge er det funnet under 20 stykker. Mange av sverdene funnet her til lands er nok importerte.

– Men vi kan tenke oss at kopier også kan ha blitt laget av dyktige sverdsmeder i Norge. Dekoren kan tyde på at sverdet er laget i det daværende Frankerriket eller England, og at det kan dateres til tidlig 800-tall. Den nærmeste parallellen vi kjenner til er et sverd fra øya Eigg i Skottland, som ble funnet i en grav fra 800-tallet, forteller arkeologen.

Stedet sverdet ble funnet, er kjent for en rekke andre betydningsfulle funn fra vikingtid, som «Gauseldronningens grav», en av de rikeste kvinnegraver fra vikingtiden etter Osebergfunnet. «Gauseldronningen» hadde, i likhet med Osebergkvinnene, fått med seg en rekke rike funn fra De britiske øyer i graven.

– Med dette funnet må vi se på hele Jåttå-Gausel området på nytt. Den markante samlingen av importerte praktfunn knyttet til både menn og kvinner fra området viser at dette har vært et knutepunkt for kontakten over Nordsjøen, sier Håkon Reiersen, forsker ved Arkeologisk museum i Stavanger.

Sverdet ble funnet med metalldetektor i to deler av to finnere, uavhengig av hverandre. Den ene delen ble funnet i fjor og den andre nå i vår. Begge finnerne rapporterte straks det unike funnet til kulturminnevernet. Slik sikret de at sverdet raskt kunne ivaretas ved konserveringsavdelingen ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.

Da det andre funnet kom inn til museet, oppdaget arkeologene at det passet sammen med funnet fra i fjor. Dermed kan hele grepet nå rekonstrueres.

Når sverdet er ferdig konservert, vil museet ta kontakt med forskere i utlandet for å bringe mer klarhet i sverdets opprinnelse og paralleller. Sverdet vil bli stilt ut ved museet når det er ferdig konservert.