Endelig endring i arbeidsmiljøloven
16.3.2023 13:46:30 CET | Parat | Leserinnlegg
Dette leserinnlegget har tidligere vært på trykk i Dagsavisen.
Hadde disse endringene vært på plass tidligere, ville sannsynligvis den såkalte «Norwegian-dommen» sett helt annerledes ut. Og det ville hatt store konsekvenser for norsk arbeidsliv.
Parat har kjempet for endringer i arbeidsmiljøloven i mange år. Parats rettsprosesser og tap i Høyesterett i 2018 er den direkte bakenforliggende årsaken til lovforslaget som Stortinget nå behandler. I Norwegian-dommen fra 2018 mente Høyesterett at det var i orden at konsernet flyttet de ansatte fra flyselskapet de var ansatt i og over til rene bemanningsselskaper. En slik flytting svekker ansattes stillingsvern, noe som for eksempel ikke tillates i land som Sverige, Frankrike, England og USA. Den samme problematikken har vi sett i SAS, som opprettet nye selskaper for å oppnå det samme.
Arbeidsgivere har alt for lenge kunnet organisere seg bort fra ansvar og plikter – og det har rammet arbeidstakerne. Derfor har Parat tatt saken opp politisk, og regjeringen Støre har nå endelig foreslått endringer i arbeidsmiljøloven. For la det ikke være noen tvil: Retten til fast og direkte ansettelse i den virksomheten arbeidet utføres og verdiene skapes, er det eneste rette og bør være en grunnleggende rettighet.
Endringene består i å lovfeste at et konsern ikke kan opprette egne bemanningsbyråer der arbeidsforholdene plasseres, for så å levere de samme arbeidstakerne som del av en bemanningsentreprise tilbake til det opprinnelige selskapet i konsernet. En slik konstruksjon vil i fremtiden bli ansett som innleie og vil ikke være lovlig på permanent basis. Med andre ord: Arbeidstaker skal være ansatt i det selskapet der driften foregår og inntektene genereres.
Vi har registrert motstemme. Det er de som mener at de nye endringene, som skal sikre arbeidstakernes rettigheter, vil ramme konkurransedyktigheten til norske bedrifter. Vi mener dette ikke har rot i virkeligheten. Konkurransedyktigheten til norske bedrifter oppnås tvert imot gjennom motiverte og dyktige arbeidstakere.
Det var heller en slags ønsketenkning da Høyesterett i 2018 la til grunn at den formelle konstruksjonen i Norwegian, der ansvarsforhold og ansettelsesforhold er splittet og skilt, kunne fungere i det virkelige arbeidsliv. Det fungerte ikke den gang og fungerte ikke i ettertid.
Fougnerutvalget foreslo en generell gjennomskjæringsregel som innebærer at arbeidstakere vil kunne gjøre rettigheter gjeldende mot mer enn en arbeidsgiver eller ett selskap. Det er særlig aktuelt der det gjennomføres organisasjonsendringer som gjør at det formelle båndet til den opprinnelige og reelle arbeidsgiver blir kuttet, mens realiteten er at arbeidstakeren fremdeles arbeider for den samme arbeidsgiveren og organisasjonsendringen ikke har noen økonomisk realitet. Det er varslet at regjeringen vil fremme forslag om en slik endring i løpet av våren. Vi vil følge med på dette arbeidet og vi har også store forventninger til resultatet av dette.
Dagens endringer innebærer også at ansvaret for noen arbeidsgiverfunksjoner skal gjelde for alle selskap som inngår i et konsern. Dette gjelder for det første med hensyn til arbeidstakers stillingsvern, hvor det foreslås at selskapene som inngår i konsern får plikt til å tilby annet passende arbeid og gi fortrinnsrett til ny stilling ved overtallighet til ansatte i andre selskaper i samme konsern.
Det handler i bunn og grunn om hvilket arbeidsliv vi ønsker oss og hvilket vern arbeidstakere skal ha. Dagens arbeidsmiljølov har vært problematisk for mange ansatte, spesielt i luftfart og konkurranseutsatt industri. Virksomheter har hatt mulighet til å organisere seg slik at de kan beholde all innflytelse over arbeidsforhold, uten samtidig å sitte med det nødvendige ansvaret for ansatte.
Parat har flere ganger påpekt at den tidligere nevnte Norwegian-dommen innebærer at rettigheter og ansvar i arbeidsmiljøloven ikke lar seg håndheve og dermed ikke gir norske arbeidstakere de rettigheter og vern de ifølge loven skal ha. Men nå ser det ut til at flere har våknet opp. Vi ønsker endringene velkommen.
Nøkkelord
Kontakter
Marianne BaksjøbergKommunikasjonsrådgiverParat, kommunikasjonsavdelingen
Tel:92042457Tel:92042457marianne.baksjoberg@parat.comOm Parat
Følg pressemeldinger fra Parat
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Parat på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Parat
Pause i meklingen mellom Parat og NHO Geneo27.9.2026 06:28:38 CEST | Pressemelding
Meklingen mellom Parat og NHO Geneo om overenskomst 536 er satt på pause til 28. oktober. Det blir dermed ingen streik nå.
Parat og NHO Geneo mekler på overtid27.9.2026 00:00:39 CEST | Pressemelding
Meklingsfristen mellom Parat og NHO Geneo gikk ut ved midnatt, men partene fortsetter meklingen på overtid.
Parat og NHO Geneo i mekling – kan streike fra søndag25.9.2026 09:00:00 CEST | Pressemelding
Parat og NHO Geneo møtes til mekling fredag etter bruddet i tarifforhandlingene før sommeren. Lønn og ordninger ved sykdom og permisjon står sentralt når partene skal forsøke å unngå streik.
Enighet for 2500 medlemmer i Funksjonæravtalen24.9.2026 19:24:24 CEST | Pressemelding
Parat og NHO er enige om årets oppgjør på Funksjonæravtalen. Enigheten skal blant annet bidra til å sikre medlemmene i ulike livsfaser.
Forhandler om arbeidsvilkårene til 2500 Parat-medlemmer23.9.2026 11:44:52 CEST | Pressemelding
Onsdag starter forhandlingene om Funksjonæravtalen mellom Parat og NHO. Rundt 2500 Parat-medlemmer i 250 virksomheter omfattes av avtalen.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom
