– Vi vet så lite om havet, og for å beskytte det, må samfunnet og de unge få kunnskap om det og forstå hva som skjer. Det er den eneste måten vi kan beskytte havet på, sier UiT-professor Giuliana Panieri som leder seilasen sammen med kollega Stefan Buenz.

I mai seiler de til Arktis sammen med internasjonale lærere og forskere, og sammen skal de utvikle læringsverktøy som bringer havet til klasserom rundt om i verden.

Elever blir med digitalt

– Takket være korona har vi blitt utfordret til å tenke nytt, og derfor blir dette toktet ekstra spennende. Vi skal ha med oss lærere og forskere fra blant annet Norge, Italia, Tadsjikistan, Kirgistan, Brasil og Botswana. Noen blir med fysisk, andre digitalt, forteller Panieri.

Annenhver dag vil lærerne møte klassene sine på Zoom, og målet er at elevene skal bli kjent med havet.

– Havet i Arktis er fullt av søppel, samtidig som det er fylt med fisk og andre naturressurser. Ved å koble de unge med havet, gi dem kunnskapen de trenger, vil og kan de ta vare på havet nå og i framtiden, sier Panieri.

Havet som musikk

Elevene skal knyttes til havet gjennom sanseopplevelser, og derfor er en musiker, en kunstner og en filosof med om bord. Tanken er at de skal bli inspirert til å skape musikk og kunst, i tillegg til læring.

– Vi ønsker å eksperimentere med nye læringsmetoder som gjør at elevene blir kjent med havet gjennom smak, hørsel, syn og berøring, forteller UiT-professoren.

Hun trekker fram lyden av havet som et eksempel, og foreslår at det kan bli til musikk. Og hva med metan, klimagassen som finnes på havbunnen, og som de skal undersøke nærmere?

– Metan bobler opp fra havbunnen. Det betyr at gassen kan ha en lyd som kanskje også kan bli til musikk, sier hun.

Skal undersøke metanutslipp

Ekspedisjonen vil ha et spesielt fokus på metan og hvordan denne kraftige klimagassen påvirker det biologiske mangfoldet i havet.

– Vi skal undersøke steder på havbunnen der metangass siver naturlig ut, og se hvordan gassen påvirker mikrofaunaen, planktondyr og bakteriene som lever der. Målet er å få mer kunnskap om hva som skjer med organismene når de blir utsatt for ekstreme påvirkninger.

Gjennom å sammenstille nye funn med tidligere kunnskap, vil forskerne i enda større grad enn tidligere, kunne si hvordan miljøpåvirkninger vil påvirke havet og oss mennesker framover.

En innovativ kunnskapsreise

Prorektor for utdanning ved UiT, Kathrine Tveiterås, mener det er to ting ved toktet som gjør det utrolig spennende:

– For det første er det fantastisk at elever fra hele verden blir invitert med på kunnskapsreisen om havet og Arktis. Det tror jeg vil gi økt bevissthet og økt nysgjerrighet på viktige spørsmål, sier hun.

– For det andre er det kreativt og nyskapende arbeid med utvikling av nye læringsmetoder som jeg ser fram til å følge videre, legger hun til.

Panieri er glad for støtten og inviterer alle som er interesserte til å følge med på toktet (se kanaler nedenfor). Og selv om hun ser fram til spennende funn og ny kunnskap, er hun tydelig på at det aller viktigste denne gang er, å inspirere de unge til å ta vare på havet og gjøre det de kan for å beskytte det.

Om toktet

• Når? 11.–23. mai 2022
• Hvor? Polhavet og Barentshavet
• Skip: FF Kronprins Haakon
• Arrangør: prosjektet AKMA - Advancing Knowledge of Methane in the Artic
• Internasjonale deltakere: Elever, lærere og forskere fra skoler og universiteter i Norge, Frankrike, Italia, Portugal, Tadsjikistan, Kirgistan, Iran, Brasil, Botswana og Tanzania.
• Deltakere fra UiT kommer fra: Institutt for geovitenskap, Institutt for helse- og omsorgsvitenskap, Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Juridisk fakultet og Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og utdanning

FNs havtiår 2021–2030

skal heve kunnskapen om havet og sørge for at vi kan bruke den, slik at vi når FNs bærekraftsmål.

Les mer på The Ocean Decade og Havforskningstiåret.

Følg med på toktet

Ta deg en virtuell rundtur på Kronprins Haakon allerede nå og følg toktet på

• nettsidene til FNs havtiår
• Story Map
• instagram: @akma_project
• twitter: @AKMAproject