Den femte delrapporten til Universitetet i Oslos store evaluering av fagfornyelsen, LK20, er ute. 

En hovedkonklusjon er at innføringen av det nye læreplanverket synes å delvis være «outsourcet» til andre fagmiljøer. Digitale ressurser som Teams og onlineressurser er sentrale verktøy for å koordinere og kontrollere arbeidet.

– De eksterne kompetansemiljøene bidrar med viktige strukturer og kunnskapsbasert tilnærming, men denne involveringen bidrar samtidig til at styring og ledelse tar ulike former og spilles ut på ulike arenaer av ulike aktører, sier Ann Elisabeth Gunnulfsen, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.

Hun har ledet arbeidet med rapporten «Underveis med nytt læreplanverk: Ledelse, styring og støtteressurser». 

– Dette kan påvirke skolenes eierskap til prosessene i læreplanarbeidet, sier hun.

– Kan bremse utvikling

– De nye styringsmekanismene kan forstyrre og i verste fall forhindre prosesser der skolens ledelse sammen med lærerne forhandler frem en felles forståelse for realisering av det nye læreplanverket tilpasset den enkelte skole, sier Gunnulfsen.  

Forskerne foreslår at skolenes støtteressurser bør fremme dialoger og diskusjoner om skolens strategiske arbeid der den enkelte skoleshistorie, kultur og kontekst gis stor betydning.

Gunnulfsen understreker at det må sikres at samarbeidet på tvers av skoler og kommuner og eksterne institusjoner blir produktivt og tar innover seg at skolen som organisasjon er kompleks.

På god vei, men er kommunene på «rett» vei?

Et annet hovedfunn er at skolene stadig befinner seg i en utforskningsfase. De er ikke helt i mål med fagfornyelsen, men på god vei.

Blant skoleeierne råder det en viss tvil om kommunen er «på rett vei».

– Våre funn tyder på at det eksisterer en usikkerhet hos skoleeier knyttet til om kommunen er «på rett vei»; om intensjonene i fagfornyelsen er forstått riktig og om kommunen har valgt gode og relevante strategier for å nå oppnå intensjonene, sier Gunnulfsen.

Mer innflytelse til mellomledere

Forskerne ser også at nye roller og funksjoner ser ut til rokke ved eksisterende dynamikker og maktforhold i og på tvers av nivåer.

Mellomledere og lærere ser ut til å ha fått en mer fremtredende rolle.

Rektorene opplever stor grad av autonomi og handlingsrom i arbeidet med å realisere det nye læreplanverket og handlingsrommet erfares som stort.

– Funnene tyder på at det gitte handlingsrommet har bidratt til variasjon i hvilke strukturer som er lagt for å realisere fagfornyelsen, sier Gunnulfsen.

Podkast: Selvtillit til å lede 

I denne episoden av Læring møter Ann Elisabeth Gunnulfsen skoleleder Thomas Fjeldvik Peterson, avdelingsleder for samfunnsfag ved Lambertseter videregående skole, til en samtale om å lede i LK20s tid. Hva er god skoleledelse i 2022? 

Målet med delstudien, som er en del av prosjektet Evaluering av fagfornyelsen: Intensjoner, prosesser og praksiser (2019-2025), har vært å undersøke hvordan skoleeiere, skoleledere og lærere fortolker og legitimerer fagfornyelsens intensjoner.

Prosjektet er finansiert av Utdanningsdirektoratet.