Ekspertliste: Integrering av ukrainske flyktninger

Kan lære av flyktningebølgen i 2015
Leder for Senter for praksisnær forskning, Eugene Guribye, forsker på integreringstiltak i regi av kommuner og frivillige organisasjoner. Han peker på, at den nåværende situasjonen står i kontrast til det vi så under flyktningebølgen i 2015, der befolkningen var mer splittet og der det var stor politisk uenighet om saken. Likevel er det noe å lære fra den gang, mener han:

- Lærdommen vi kan ta er å legge til rette for og støtte opp under det store engasjementet, og sørge for at de ukrainerne som ønsker det, kan fortsette å engasjere seg for andre ukrainere, side om side med innbyggerne våre.

Kontakt:
Eugene Guribye, leder av Senter for praksisnær forskning, NORCE, tlf. +47 951 61 674

Krever samarbeid og rett modell å få flyktninger i arbeid
Øyvind Hellang og Astrid Espegren har forsket på samarbeid mellom ulike aktører i kommunenes arbeid med integrering og kvalifisering av flyktninger. De siste årene har de blant annet forsket på Gloppenmodellen som arbeider med yrkesopplæring av minoritetsspråklige voksne. På bakgrunn av forskningen kommer de med to anbefalinger for å få kvalifisere flyktninger og få dem i arbeid.

- Konkret anbefaler vi å gå fra ‘trekantssamtaler’ mellom flyktningetjenesten, voksenopplæringen og flyktningen selv til ‘femkantsamtaler’ der fylkeskommunen og NAV også er med. Samtidig er det viktig ikke bare å samarbeide om hele kvalifiseringsløpet og ikke bare kvalifisering innenfor introduksjonsprogrammet, sier Astrid Espegren og suppleres av Øyvind Hellang:

- Den andre anbefalingen er å bruke gode modeller for gjennomføring av opplæring. Vi har over 14 dokumenterte fagopplæringsmodeller i Norge, som kommunene kan velge å bruke hele eller deler av tilpasset egen kontekst. Da innvandrere er en svært heterogen gruppe er det viktig å velge en modell eller metodikk som er tilpasset den målgruppen man har.

Kontakt:
Øyvind Hellang, seniorforsker, NORCE, tlf. +47 997 07 001
Astrid Espegren, seniorforsker, NORCE, tlf. +47 411 26 474

Tilhørighet og nettverk betyr mye for unge flyktninger

Milfrid Tonheim og Marte Knag Fylkesnes forsker på barn og unge flyktninger sin situasjon i Norge. De har blant annet belyst hvilke personer og nettverk som er viktige med hensyn til å bygge relasjonell livskvalitet for unge flyktninger, og hva som skal til for å sikre god fosterhjemsomsorg for barn med migrasjonsbakgrunn.

- Basert på forskningen er det tydelig hvor viktig det er å skape arenaer der barn og unge på flukt fra Ukraina opplever tilhørighet (lokalt og transnasjonalt) samt blir anerkjent for ressursene de bringer med seg og hvordan de bidrar til det norske samfunnet. Rammebetingelsene må legges til rette for deltakelse på skole og fritidsarenaer, samt hjelp til å håndtere psykiske og fysiske helseutfordringer. En oppholdstillatelse som bidrar til forutsigbarhet og trygghet er også avgjørende, forklarer Tone og Marte.

Kontakt:
Milfrid Tonheim, forsker, NORCE, tlf. 416 22 079
Marte Krag Fylkesnes, forsker, NORCE, tlf. 406 45 069

Frivillige og frivillige organisasjoner har viktige roller
Seniorforsker Ivar Eimhjellen har bl.a. forsket på sivilsamfunnets rolle for integrering av flyktninger. Han peker på at frivillige og frivillige organisasjoner har viktige roller for mottak, hjelp og omsorg til flyktninger.

- Frivillig engasjement, både uformelle/nystartede initiativ og gjennom etablerte organisasjoner kan være raskere å mobilisere for å hjelpe – gjerne ved hjelp av sosiale medier – enn det offentlige mottaksapparatet. Samtidig kan frivillige og frivillige organisasjoner bidra i både den akutte mottaksfasen, men også senere i en eventuell integreringsprosess knyttet til bosetting av flyktninger og lokalsamfunnsintegrering. Dette frivillige engasjementet har en viktig supplerende rolle til myndighetenes arbeid, særlig i situasjoner med stor pågang av flyktninger, forteller Ivar Eimhjellen.

Kontakt:
Ivar Eimhjellen, forsker, NORCE, tlf. +47 997 14 545

Likheter i verdier mellom flyktninger og mottakerlandet har betydning
F. LeRon Shults er forsker i gruppen Center for Modeling Social Systems. Gruppen bruker kunstig intelligens til å forutsi hvordan individer og samfunn forstår og reagerer på ulike tiltak og hendelser som for eksempel flyktningestrømmer. Han har tidligere forsket på flyktninger fra Syria i Nederland.

«Basert på våre studier av syriske flyktninger i Nederland, kan vi argumentere for at forskjellen mellom flyktningenes verdier og det land de flykter til vil ha betydning for de forskjellige politiske tiltak som skal hjelpe flyktningene,» sier F. LeRon Shults.

Modellene også kan brukes til å simulere de mest sannsynlige strømme av flyktninger fra Ukraina og de mulige utfordringer i mottakerlandene.

Kontakt: 
F. LeRon Shults, forsker, NORCE, tlf. +47 381 42 071