Tall fra SSB fra 2022 viser at 320 kommuner har eiendomsskatt, og at flertallet av kommunene har eiendomsskatt på all fast eiendom.

- Du vinner ikke frem med å klage til kommunen på at eiendomsskatten er for høy eller generelt urimelig, sier Hanne Fritzsønn, partner og leder for BDO Advokater.

- Vår erfaring er at du lykkes best med klagen dersom den er godt underbygget, både faktisk og rettslig, med konkrete objektive fakta.

Klage på eiendomsskatt sendes skriftlig til kommunen, hvor det bør fremgå tydelig hvilken endring som ønskes. Klagen kan knytte seg til en rekke forhold, som feil i faktagrunnlaget ved taksering, herunder bygningstype, kvadratmeter og sonefaktor, eller feil i den skjønnsmessige vurderingen av eiendommens standard og beliggenhet.

Verdsettelse ved taksering eller formuesgrunnlag

Verdsettelsen kan skje på bakgrunn av kommunal taksering eller skatteetatens formuesgrunnlag. Ved verdifastsettelsen av den konkrete eiendommen skal kommunen søke å finne frem til eiendommens objektive markedsverdi. Merk at næringseiendommer og fritidsboliger alltid takseres av kommunen.

Skatteetatens formuesgrunnlag benyttes blant annet i Oslo og i Bergen. Eiendomsskatten for 2023 er utskrevet på bakgrunn av boligverdien for 2021, og du må dermed sjekke skattemeldingen for 2021 under “boligopplysninger - grunnlag for formuesverdi” for å se hva som legges til grunn.

Kommuner som benytter kommunal taksering, har mulighet til å taksere eiendommene hvert tiende år. Flere kan derfor oppleve en kraftig økning av eiendomsskatten som følge av at flere kommuner har retaksert bolig- og næringseiendommer. Eksempler på dette er Råde kommune og Trondheim kommune.

- Vår erfaring er at man særlig ved retaksering har en mulighet til å nå frem med klager, ettersom det da er en ny prosess og nye retningslinjer som ligger til grunn for beregningsgrunnlaget, sier Martine Storebråten, advokatfullmektig og manager i BDO Advokater, og legger til:

- Det vil ikke være mulig å klage over samme forhold to ganger, og klagen bør derfor være godt begrunnet.

Slutt på bunnfradrag?

Rett før jul i fjor la skatteutvalget frem sin utredning «Et helhetlig skattesystem» med flere forslag som kan medføre økt beskatning av bolig og annen fast eiendom.

Utvalget mener blant annet at eiendomsskatten bør bestå som en kommunal skatt, men peker på at man bør vurdere å fjerne bunnfradraget. 

Størrelsen på bunnfradraget varierer mye fra kommune til kommune, men tall fra SSB fra 2022 viser at 73 kommuner har bunnfradrag. Fjerning av bunndraget vil medføre en stor økning i eiendomsskatten. Økningen blir naturligvis størst i kommunene med høyest bunnfradrag.

- Som et eksempel har Oslo kommune et bunnfradrag på 4 000 000 kroner, og en promillesats for boligeiendommer på 3 promille. Fjerning av bunnfradraget vil da innebære at eiendomsskatten for en bolig med en verdi på 6 500 000 kroner stiger fra 1 650 kroner til 13 650. Dette tilsvarer en økning på 12 000 kroner, avslutter Martine Storebråten.