Kifinfo

Effektane av koronapandemien byrjar å bli synlege i akademia

Del
Det er over eitt år sidan ein virusepidemi stengde ned det meste av samfunnet, universitets- og høgskulesektoren inkludert. Forskarar med små barn, som både har undervisningsansvar og skal forske, har kome mest i skvis, syner fersk undersøking.

– Resultata frå 2020 er jo på mange måtar imponerande, seier Espen Solberg, forskingsleiar for forsking og innovasjon ved NIFU (Nordisk institutt for studiar av innovasjon, forsking og utdanning). 

Han siktar til tal som viser at det vart avlagt fleire studiepoeng og fleire doktorgrader i 2020 enn nokon gong, og at strykprosenten var historisk låg.

– Men dette har ei bakside: Dei som har hatt undervisningsansvar, har ofra mykje, både forskingstid og familieliv. Samstundes meldar studentane om mindre og dårlegare undervisning. Når det gjeld effektane på forskinga, så trur eg ikkje vi vil sjå dei samla konsekvensane før om fleire år, seier Solberg.

Heimesituasjon viktig

NIFU har fått i oppdrag frå Kunnskapsdepartementet å undersøke handteringa, og konsekvensane, av koronapandemien i universitets- og høgskulesektoren. Rapporten, som vart lagt fram i dag, byggjer på omfattande spørjeundersøkingar mellom studentar og tilsette, og på intervju med representantar for utvalde institusjonar. Solberg har vore prosjektleiar for undersøkinga.

– Vi ser at mykje avheng av korleis ein har hatt det heime, seier han.

Internasjonale undersøkingar har vist at når universitetscampusane stenger ned og folk må jobbe heimanfrå, så er det typisk unge kvinnelege forskarar med barn som har teke den tyngste børa. Også NIFU-undersøkinga viser nokre slike kjønnsskilnader, men dei er meir moderate enn det som kjem fram internasjonalt.

– I vår undersøking er det viktigare om ein har hatt ein eigna arbeidsplass og ein heimesituasjon som gjer det mogleg å arbeide med det ein skal. Vi ser at dei forskarane som både har små barn, har undervisningsansvar og skal forske, dei har kome i skvis, seier Solberg.

Ein tydeleg konsekvens er at denne gruppa har ofra forskingstid og i staden brukt meir tid på å førebu undervisning.

Av dei som hadde ansvar for små barn våren 2020, oppgav 66 prosent av kvinnene og 60 prosent av mennene at dei fekk mindre tid til forsking. Kjønnsskilnaden svarar altså til tendensane ein har sett frå andre land, men utslaga i Noreg ser ikkje ut til å vere fullt så store som det ein ser internasjonalt.

– Dei tilsette har prioritert det dei var heilt nøydde til å gjere, altså undervisning. Vi har høyrt mykje beundring og respekt for denne innsatsen frå leiarar, beundring som blir stadfesta av forskarane i dei opne spørsmåla i spørjeundersøkinga. Samtidig gjev desse frie svara uttrykk for mykje fortviling over ein situasjon som er heilt snudd på hovudet, fortel Solberg.

Les hele artikkelen på Kifinfo

Nøkkelord

Kontakter

Espen Solberg, NIFU
espen.solberg@nifu.no


Guro E. Lind, Forskerforbundet
guro.elisabeth.lind@forskerforbundet.no

Bilder

Lenker

Om Kifinfo

Kifinfo
Kifinfo
Drammensveien 288
0283 Oslo

https://kifinfo.no/nb

Følg pressemeldinger fra Kifinfo

Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Kifinfo på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Kifinfo

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom
HiddenA line styled icon from Orion Icon Library.Eye