Dyster Gård vinner Bedriftsutviklingsprisen i landbruket i Viken

I dag hedres Dyster Gård med Bedriftsutviklingsprisen i Landbruket i Viken. Dette er en pris som synliggjør bedrifter som viser at de klarer å utnytte landbrukets og gårdens totale ressurser på en innovativ, bærekraftig og lønnsom måte.

- BU-prisen er en stor og gledelig overraskelse som gjør oss både ydmyke og svært motiverte, sier gårdeiere Johan Bjørneby og kona Tove.

Bærekraftige og innovative

Kandidatene til årets pris ble vurdert ut fra kriteriene økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft og innovasjon/nyskaping. Juryleder og regiondirektør i Innovasjon Norge for Oslo og Viken, Kristin Willoch Haugen, trekker frem at juryen ble særlig imponert over viljen og evnen til stadig å utvikle nye konsepter for å sikre en robust, miljøvennlig og lønnsom drift.

- Vinneren har fokus på bærekraft, er fremoverlente og ser etter nye muligheter. De skaper omsetning av kortreiste produkter og knytter tettere bånd mellom landbruket og resten av samfunnet. Det er også tatt i bruk nye og bærekraftige dyrkingsprinsipper for å øke karbonlagringen, bedre jordhelsen og redusere bruk av kjemiske og fossile innsatsmidler, sier Willoch Haugen.

Urgård

- Gjennom en helhetlig produksjon med planter, dyr og sterke røtter i lokalsamfunnet har vi skapt noe vi er svært stolte av. Som gårdbrukere har vi lange tidsperspektiver, og det er motiverende at arbeidet blir anerkjent på en slik måte, sier Johan Bjørneby.

Dyster Gård er en av seks urgårder i Ås kommune. Dette tilsier at den sannsynligvis er minst 4000 år gammel. Gården har vært i familien Bjørnebys eie siden 1899 og drives av Johan Bjørneby og kona Tove.

Siden 2011 har de drevet produksjon av storfekjøtt basert på direktesalg. De jobber med kvalitetsutvikling gjennom fôring, mørning og avl. Et arbeid som har ført dem til en krysning mellom europeiske og japanske kjøttferaser som de kaller Dysterfe.

En vanlig gård med uvanlige innslag

Det er i utgangspunktet en helt vanlig gård som drives helhetlig og lønnsomt, men de ser muligheter og utnytter alle gårdens ressurser og tar hele verdikjeden selv. Bærekraft og dyrevelferd er viktig. Griser og kyr går fritt i skogen, og de produserer fôret selv på gården for at det skal bli mest mulig kortreist. De bruker biprodukter fra lokale produsenter: mask, det vil si restene av maltet fra brygging av øl, fra et lokalt mikrobryggeri og kålrot fra lokale bønder.

Deres mål om redusert bruk av kjemiske og fossile innsatsmidler når de ved å være med i pilotprosjektet Karbon Agro, som blant annet innebærer direktesåing og intensiv bruk av fangvekster. Fangvekster dyrkes sammen med ettårige vekster for å hindre overflateavrenning, erosjon og utvasking av næringsstoffer i jorda om høsten. Fangvekster kan også ha en klimaeffekt ved at den bidrar til økt karbonbinding og økt organisk innhold i jorda.

Gården knytter også bånd mellom landbruket og resten av samfunnet, for eksempel gjennom Dysterjordet Andelslandbruk som har nesten 200 medlemmer. Som andelshaver kan man her bidra i grønnsaksdyrkingen på organiserte dugnader og høste egne grønnsaker. Her er også skoleklasser på barne- og ungdomstrinn med, og dyrking og matlaging inngår i undervisningen.

Siste nytt på gården er karvedyrking for salg til bruk i akevitt-produksjon, i tillegg til bygging av eget gårdsslakteri.

Fakta om Bedriftsutviklingsprisen i landbruket

Innovasjon Norge deler hvert år ut Bedriftsutviklingsprisen i landbruket på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.

Det er en bedrifts- og næringsutviklingspris for de som har etablert en vellykket bedrift eller næring med basis i bygdenes og landbrukets ressurser.

Hvert år blir det kåret en vinner i hvert fylke som får 50 000 kroner.

De fylkesvise vinnerne kjemper deretter om den nasjonale prisen på 250 000 kroner. På grunn av koronapandemien er det usikkerhet rundt hvordan den nasjonale prisutdelingen vil foregå.