Dyrevernalliansen bidrar i Sjømat Norges nye velferdsprosjekt

Zoolog og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen, Susanna Lybæk, roser Sjømat Norge for initiativet. ­

– Vi er lettet over at næringen endelig tar grep, og skal bidra med vår kompetanse og vårt perspektiv for at dette skal lykkes, sier hun.

Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest. Her er fisk i en særstilling fordi de er så mange, og lenge har blitt dårlig behandlet.

Bred kompetanse

I følge Sjømat Norge, som lanserte nyheten på sin årskonferanse i Ålesund, skal de nye rutinene gjøre havbruksnæringen best på dyrevelferd. Fagforumet AquaWelfare skal være en pådriver i arbeidet. Dyrevernalliansen skal delta i fagforumet sammen med deltakere fra blant annet havbruksselskapene, leverandørindustrien og fra forsknings- og undervisningsmiljøer med kompetanse på dyrevelferd. 

Dette er et vitenskapelig basert prosjekt, som tar i bruk den anerkjente verktøykassen Fishwell. Prosjektet skal systematisk lete etter problemer og finne konkrete løsninger.

– Dette er en næring som lenge har hatt utfordringer, og det er på tide at hensynet til fiskene i merden blir satt på dagsorden. Vi kommer til å jobbe for at dette prosjektet vil gi målbart bedre dyrevelferd i alle ledd og hos alle aktører, sier Lybæk.

Sårt tiltrengt

Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks. 95 % av laksen eksporteres.

– Som verdensledende innen lakseoppdrett har vi et ansvar for å sette en standard som harmonerer med oppdatert kunnskap om fiskens evner og behov. Der er vi ikke i dag, sier Lybæk.

På grunn av en rekke utfordringer i næringen, er dødeligheten og sykdomsfrekvensen hos fisken høy. I tillegg finnes ingen oversikt over velferdsstatus hos fisk. Lybæk poengterer at forståelsen av dyrevelferd i næringen må heves. Selv om man ikke ser en løsning på problemene i dag, betyr ikke det at løsningene ikke finnes.

– Utviklingen i oppdrettsnæringen går raskt; de er tilpasningsdyktige, og de er kapitalsterke. Disse egenskapene må tas i bruk nå for å få bukt med problemene før de kveler næringen. Problemene blir ikke lette å løse, men ingen husdyrnæring i Norge har bedre forutsetninger for å ta grep, avslutter Lybæk.