Setter dyrevelferden først i en bransje under press

Mens debatten om dyrevelferd i svinenæringen pågår, velger noen bønder å gå i en ny retning. Med Bjerke Gård på laget vokser antallet produsenter som kan garantere at grisene har hatt et liv med vesentlig bedre velferd enn minstekravene i norsk regelverk. 

Fra innegris til frilandsgris 

Tidligere drev Bjerke Gård med tradisjonell griseproduksjon, men de gamle bygningene gjorde det vanskelig å ivareta dyrevelferden. 

– Vi startet med tradisjonell drift, men etter hvert så vi at grisene hadde det bedre ute. Vi fikk mye hjelp av Grøstad i starten, men etter at NorgesGruppen sa opp avtalen deres, begynte vi for oss selv. Det var et naturlig valg for oss, sier bonde Geir Einar Flathen. 

For å bli sertifisert må bøndene oppfylle krav som sikrer grisene bedre plass, halm og andre materialer til å utforske, tilgang til uteområder og mulighet til å utfolde seg mer naturlig. Alle kravene kontrolleres av en uavhengig inspektør. 

– Vi er veldig stolte av å ha fått Dyrevernmerket. Det betyr mye for oss at vi kan dokumentere at dyrene våre har det godt. Samtidig håper vi at dette kan hjelpe forbrukere med å ta gode valg i butikken. Dyrevernmerket er et kvalitetsstempel, både for oss og for forbrukerne, sier Flathen. 

Forbrukermakt i praksis 

Flere forbrukere etterspør produkter fra griser som har hatt et godt liv. Dette motiverer flere bønder til å satse på dyrevelferd. 

– Ved å vise frem alternative driftsformer synliggjør vi at det er mulig å produsere mat med bedre dyrevelferd. Frem til nå har det vært vanskelig for forbrukere å vite hvordan grisen egentlig har hatt det. Dyrevernmerket gir en tydelig garanti, sier fagleder i Dyrevernalliansen, Helle Haukvik.  

Om Dyrevernmerket 

Dyrevernmerket er en merkeordning som garanterer dyrene et liv verdt å leve. Merket stiller krav som går langt utover minstekravene i norsk regelverk og sikrer at dyrene får et betydelig bedre liv. 

• Kriteriene er utarbeidet av veterinærer, biologer og sivilagronomer i Dyrevernalliansen, med innspill fra bønder og forskere.   

• Kravene kontrolleres av en uavhengig inspektør.   

• Dyrevernmerket finnes for kylling, storfe, verpehøns og gris – og gir forbrukerne en tydelig garanti for bedre dyrevelferd.