Dyktige lærere motvirker tilbakegang i naturfag

RAPPORTEN HAR SPERREFRIST TIL 15. OKTOBER

Norske ungdomsskoleelever har over tid prestert langt svakere i naturfag enn elever i Sverige og Finland.

Kortrapporten for TIMSS 2019 (se faktabokser under) viste at en betydelig tilbakegang i naturfagprestasjoner på 9. trinn i Norge.

─ Det ble fort klart at det var naturfag på ungdomstrinnet vi burde se nærmere på da de første resultatene for TIMSS 2019 ble kjent, sier Hege Kaarstein ved Universitetet i Oslo som leder den norske delen av undersøkelsen.

Det har hun og kolleger nå gjort, og deres ferske analyser viser at lærerne har motvirket tilbakegang i elevenes naturfagprestasjoner til tross for mange utfordringer.

Lærerne spiller en viktig rolle

Sammenliknet med 2015 er det i 2019 flere lærere med høyere faglig kompetanse. Økt lærerkompetanse og undervisningskvalitet har dempet den negative trenden.

─ Hadde det ikke vært for lærernes innsats og kompetanse, hadde tilbakegangen i naturfaget sannsynligvis vært større, sier Kaarstein.

Også undervisningskvaliteten i naturfagstimene, slik denne måles i TIMSS, har blitt forbedret i denne fireårsperioden, forteller forskerne.

─ God kompetanse i matematikk og naturfag er viktig for eleven og for samfunnet. De nye læreplanene legger til rette for en variert undervisning, hvor elevene får være aktive, utforskende og skapende. Fra forskningen vet vi at dette er viktig for elevenes motivasjon og mestringsfølelse. Den store satsningen på etter- og videreutdanning for lærere er også et viktig virkemiddel, sier direktør Hege Nilssen i Utdanningsdirektoratet.

Mindre selvtillit og mindre trygghet

TIMMS-forskerne ved Universitetet i Oslo er enige om at det er framover blir viktig å styrke læringsmiljøet på norske skoler og minoritetselevers naturfaglige begrepsforståelse. 

– Funnene våre viser en negativ utvikling når det gjelder elevenes læringsmiljø. Dette handler blant annet om mobbing, et trygt skolemiljø, trivsel og skoletilhørighet, forteller Kaarstein.

– Vi fant også en negativ utvikling av elevers selvtillit i naturfag i tillegg til større utfordringer knyttet til elevsammensetningen, sier hun.

Det er flere elever som f.eks. er sultne og trøtte på skolen, har utfordringer med språket og forstyrrer undervisningen.

─ Men til tross for utfordringene med for eksempel elevsammensetningen og læringsmiljøet, gjør lærerne en veldig god jobb!

Kilde (vedlagt som PDF): Med blikket mot naturfag: Nye analyser av TIMSS 2019-data og trender 2015–2019 (2021). Redigert av Trude Nilsen og Hege Kaarstein.

 

Om TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) Kartlegger elevenes kompetanse i matematikk og naturfag Målgruppene er elever på 5. og 9. trinn Norge har deltatt siden 1995. Undersøkelsen gjennomføres hvert 4. år, neste gang i 2023 Det trekkes ut representative utvalg på hvert trinn. Resultatene er sammenlignbare over tid, fordi halvparten av oppgavene er like fra én undersøkelse til den neste og spørreskjemaene endres minimalt fra gang til gang. Undersøkelsen gjennomføres ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Hovedfunn TIMMS 2019 Høye prestasjoner på barnetrinnet Middels og nedadgående prestasjoner på ungdomstrinnet Godt læringsmiljø i norsk skole Trygge lærere som trives i jobben Få timer i naturfag på ungdomstrinnet Flere lærere med spesialisering i matematikk, men ikke i naturfag Lite etter- og videreutdanningsaktivitet i naturfag