Dumper offentlige kostnader over på frivilligheten

Dyrebeskyttelsen Norge hjalp 6502 dyr i nød i 2021. Av disse var 6312 familiedyr, hvorav nær 90 prosent omhandler hjemløse og dumpede katter. Antallet kaniner i nød har økt drastisk siden 2019, og 457 kaniner fikk hjelp i fjor. I tillegg til familiedyr, hjalp Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger 190 ville dyr. Den samlede prisen på det praktiske arbeidet: 25 251 833 kroner.

Spart det offentlige for over 100 millioner kroner

Selv om dyrevelferdsloven gjelder alle dyr, stiller de hjemløse dyrene uten et effektivt rettsvern. Ansvaret for disse lempes over på frivillige organisasjoner og andre dyrevenner. De siste 5 årene har Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger brukt mer enn 109 millioner kroner på praktisk hjelp til dyr i nød.

- Vi mener at tiden er overmoden for å få på plass obligatorisk ID-merking av familiedyr, slik at ansvaret for dyret plasseres der det hører hjemme, nemlig hos dyreeier. Om hester eller sauer lider av sult og kulde, griper Mattilsynet inn, men det er ingen hjelp å få når hjemløse katter eller kaniner lider samme skjebne. Nettopp derfor er det viktig at disse dyrene er merket, sier Åshild Roaldset, veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.

Dyrebeskyttelsen Norge får årlig statsstøtte på 400 000 kroner til informasjonsarbeid om landbruket. Dyrebeskyttelsen Norge etterlyser muligheter for statsstøtte for praktisk hjelp til dyr i nød. I løpet av 2021, fikk 4100 dyr nye hjem gjennom Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger. De siste fem årene har mer enn 35 000 dyr fått hjelp av lokalavdelingene og nær 20 000 har blitt adoptert ut til et nytt hjem.

 

Flere tusen ildsjeler

Dyrebeskyttelsen Norges 26 lokalavdelinger består av nesten 3200 frivillige. Disse bistår blant annet med innfangning og rehabilitering av hjemløse familiedyr, og mange åpner hjemmet sitt som fosterhjem inntil dyrene er klar for adopsjon. Dette utgjør over 380 000 timer med frivillig arbeid for dyr i nød hvert år.

- Våre frivillige gjør en fantastisk jobb for å sikre velferden til tusenvis av dyr som ellers ville lidd av sykdom, kulde og mangel på mat. Ikke bare hjelper de dyrene, men de samler også inn alle pengene som skal til for å sikre at dyrene får tilstrekkelig veterinærbehandling og godt stell. Dette kommer i tillegg til jobb og familie.  

Rekordmange tilsynssaker

I 2021 mottok Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger 537 dyr fra myndighetene, i all hovedsak er dette dyr som er fratatt eier i sammenheng med mistanke om vold og vanskjøtsel. En del av dyrene kommer fra tilsynssaker der det blir funnet store ansamlinger av hunder, katter eller kaniner i et dyrehold. Slike saker er svært kostbare for våre lokalavdelinger og kommer ofte opp i hundretusenkroners-klassen, fordi dyrene ofte er preget av dårlig dyrevelferd og dårlig helse over tid.

- Vi mener det er et viktig prinsipp at dyr som blir tatt fra eier kan få en ny sjanse, hvis ikke frykter vi at publikum slutter å varsle myndighetene om dyrevelferdssaker. Paradoksalt nok følger det sjelden med penger når våre lokalavdelinger tar over slike dyr. Vi etterlyser derfor bedre støtteordninger fra staten, sier Roaldset.