Regjeringen burde fjernet hjemmekontorforskriften og heller latt arbeidsmiljøloven gjelde uavhengig av om du gjør jobben din på kontoret, hjemme eller fra hytta. NITO savner klare regler om arbeidsgivers ansvar for nødvendig utstyr og arbeidsmiljø.

Knappe 20 år etter at forskriften om hjemmekontor ble vedtatt, ble det 18. mars 2022 gjort endringer i reglene. I høringsrunden etterlyste NITO en skikkelig vurdering av om det egentlig er nødvendig og hensiktsmessig å ha en egen forskrift om hjemmekontor.

NITO mener arbeidsmiljølovens regler bør gjelde uansett hvor du utfører jobben din.

Arbeidsmiljøloven gjelder

- Slik det er nå, gjelder arbeidsmiljøloven når du jobber på kontoret, på tjenestereise eller fra hytta, mens særreglene i denne forskriften gjelder når du jobber hjemmefra. Det er ulogisk, sier Tone Bjellaanes, advokat i NITO. 



NITO er likevel tilfreds med at reglene for arbeidstid i forskriften blir endret i tråd med det organisasjonen har spilt inn, slik at det nå blir like regler for arbeidstid på hjemmekontor som ved arbeid på arbeidsplassen.

Uklart ansvar

- Det er også et skritt i riktig retning at de nye reglene presiserer at arbeidsgiver har et ansvar for å forsikre seg om at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt, sier Bjellaanes.  


 
- Forskriftens regel er likevel ikke klar nok på at det er arbeidsgiver som har ansvaret for arbeidsmiljøet, slik arbeidsmiljøloven er. Når arbeidsgiver bare kan be arbeidstaker om å skrive under på at alt er bra nok, er ikke regelen så mye verdt, sier advokaten.

Forskriften stiller heller ikke krav til arbeidsgiver om å sørge for nødvendig utstyr, men legger opp til at det meste skal avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

- Vi vet at det er arbeidsgiver som er den sterke parten i et arbeidsforhold, og vi savner derfor regler som i større grad legger ansvaret på arbeidsgiver, sier Bjellaanes. 

Utfordringer med avtalekrav

Etter å ha gitt råd til NITO-medlemmer på hjemmekontor i drøyt to år, ser NITO også at plikten til å inngå en individuell avtale om hjemmekontor er litt for rigid. Regelen slår fast at det må inngås en egen avtale i tillegg til arbeidsavtalen hvis arbeidstakeren skal jobbe hjemmefra som en fast ordning, for eksempel en gang i uka i snitt eller mer.

Mange virksomheter har etter pandemien laget ordninger hvor de ansatte kan jobbe delvis hjemmefra, for eksempel inntil to eller tre dager i uka, uten at det nødvendigvis inngås individuelle avtaler om dette med hver enkelt arbeidstaker. Dette betyr da at mange bryter forskriftens krav.  

NITO mener at avtalekravet vil være med på å sikre at arbeidstakere tenker seg godt om før de eventuelt forplikter seg til å jobbe hjemmefra et visst antall dager i uka. Dette kan bli aktuelt der arbeidsgiver ønsker ordninger hvor ikke alle arbeidstakerne er på kontoret samtidig, til å nedskalere kontorlokalene og spare leieutgifter.

Likevel mener NITO at det er stor forskjell på de tilfellene hvor arbeidstaker må binde seg til det å jobbe hjemmefra helt eller delvis, og der det bare legges opp til en fleksibel løsning som arbeidstaker står helt fritt til å benytte seg av eller ikke.

- Slike fleksible ordninger er det best at arbeidsgivere og tillitsvalgte setter seg ned og blir enige om, uten at det må følges opp med massevis av individuelle avtaler, avslutter Bjellaanes.