Domstolene: Nedbemanning og økt saksbehandling

Boine sier forslaget fra justisdepartementet, slik det er beskrevet i stortingsproposisjon 11L tilsynelatende virker fornuftig, men vil få alvorlige konsekvenser for bemanning i distriktene.

– Digitalisering og endring av domstolstruktur skjer samtidig med at domstolene som følge av ABE-reformen må nedbemanne med 250 årsverk for saksbehandlerne, noe som tilsvarer nesten 300 stillinger i perioden 2020-2025. Dette skjer samtidig som mange domstoler allerede er på bristepunktet når det kommer til ressurser som saksbehandling, sier hun.

– Vil vi at dommere skal drive saksbehandling?

Den Parat-tillitsvalgte er glad for at Stortinget har bevilget 71 millioner til ekstra dommerressurser.

– Bevilgning til å øke kapasiteten for dommerne er bra, men konsekvensen er samtidig økt arbeidsbelastning på saksbehandlerne som hele tiden blir færre. Vi kan ikke ende opp med at dommerne i fremtiden må utføre saksbehandleroppgaver, da dette er den dyreste arbeidskraften vi har. Dette synliggjør at domstolene er underfinansiert dersom forslaget vedtas, sier Boine.

Hun mener Stortinget må bidra til at det settes krav til bemanning på de ulike rettsstedene.

– Vi som ansatte er bekymret for at sentralisering vil innebære mer ledelse og mer byråkrati. Dersom ressurser og kompetanse styres inn mot enkelte rettssteder, tømmes andre rettssteder for de samme ressursene og vi ender opp med en A og B domstol. Dagens saksbehandlere, spesielt i mindre domstoler, er førstelinje for publikum. I tillegg gir disse saksbehandlerne i stor grad veiledning for oppsett av stevninger, begjæringer, erklæringer og forespørsler i alle sakstyper, der det er viktig å ha lokalkunnskap, sier Boine.