Miljødirektoratet

Dødelig lakseparasitt snart bekjempet

Del

Etter 40 års kamp er lakseparasitten Gyrodactylus salaris trolig snart borte fra norske elver.

Kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris er i ferd med å lykkes. Norske elver blir årlig besøkt av 75 000 laksefiskere. Foto: Helge Dyrendal.
Kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris er i ferd med å lykkes. Norske elver blir årlig besøkt av 75 000 laksefiskere. Foto: Helge Dyrendal.

Den dødelige lakseparasitten ble innført til Norge via infisert laks fra Sverige for snart 50 år siden. I over 40 år har myndighetene jobbet med å begrense skadene på norske laksebestander.

– Vi er i sluttfasen av arbeidet med å bekjempe lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og nærmer oss målet om å utrydde den. Det gjenstår å behandle åtte smittede vassdrag i de to regionene Driva og Drammen. Utryddelsesaksjoner er gjennomført i 43 av totalt 51 smittede vassdrag. 39 vassdrag er friskmeldte, mens fire venter på å bli det, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.

En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (Nina) konkluderer med at det langsiktige arbeidet med å utrydde og stanse spredningen av Gyrodactylus salaris er en stor og unik suksess, både nasjonalt og internasjonalt.

Ga store tap

I smittede vassdrag var laksebestanden i ferd med å dø ut, noe som også påvirket det øvrige økosystemet negativt. I tillegg til negative økologiske og økonomiske konsekvenser av lakseparasitten, forårsaket den et stort tap av muligheter til rekreasjon og fiske. 

– Uten tiltak ville parasitten ha spredt seg til stadig nye vassdrag. I infiserte elver dør nesten alle laksungene, og den lokalt tilpassede laksebestanden i elven vil etter noen år bli truet av utryddelse, sier miljødirektør Ellen Hambro.

Fisken tilbake i elvene

Myndighetene har til sammen brukt 1,1 milliarder kroner på forskning, overvåking og bekjempelse av Gyrodactylus salaris, og dessuten reetablering av fiskestammene etter endt behandling. Gevinstene for samfunnet, både økologisk og økonomisk, er ifølge rapporten mange ganger større enn det som er brukt. Den samfunnsøkonomiske gevinsten er ifølge enkelte beregninger 4-10 ganger større enn kostnadene ved å bekjempe lakseparasitten.

Rapporten peker på hvor viktig det har vært at de ulike laksestammene er tatt vare på i genbanker. Det har gjort at bestander av laks og sjøørret på kort tid er blitt gjenoppbygget i vassdragene der de hører hjemme, etter at elvene er behandlet mot parasitten. Tilbakeføring av lokale laksestammer gir mange økonomiske gevinster, i tillegg til de økologiske. Fisketurisme skaper arbeidsplasser, og inntekter som er betydelig større enn investeringene som er gjort i bekjempelsestiltak.

Lyktes med omstridt behandling

Bruk av rotenon har vært det viktigste virkemiddelet i bekjempelsen av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. 38 av 39 friskmeldte vassdrag ble behandlet med rotenon. Bruk av rotenon har vært omstridt fordi det i tillegg til lakseparasitten tar livet av fisken. Rapporten viser at rotenonbehandling har vært svært vellykket. Det har utryddet og hindret videre spredning av parasitten fra infiserte elver, slik at de stedegne laksestammene kan bygges opp igjen. Rotenonbehandlinger har også sørget for å stanse de store lidelsene som parasitten har påført laksungene i alle berørte elver. Det er ikke påvist at arter har forsvunnet som følge av rotenonbehandling.

Tar i bruk ny metode i sommer

Parallelt med bruken av rotenon har det blitt utviklet nye metoder som dreper parasitten uten å ta livet av fisken. Tilsetning av surt aluminium i kombinasjon med små mengder rotenon er en av disse metodene. Den ble benyttet i en vellykket bekjempelse i Lærdalselva. Metoden er krevende, og setter krav til vannkvaliteten i elvene som skal behandles.

En annen og enda nyere metode er basert på bruk av en klorforbindelse. Metoden har vist seg svært lovende ved utprøving, og vil bli benyttet til bekjempelse for første gang i to elver i Drivaregionen i 2022 og 2023. Selv om man starter i Driva nå i sommer, vil den nye klormetoden bli særlig viktig for å bekjempe lakseparasitten i det store Drammensvassdraget.

– Drammensvassdraget er stort og komplekst med rundt 25 fiskearter, og derfor er det viktig å kunne bruke en metode som ikke tar livet av all fisken, sier Hambro.

Kampen for villaksen fortsetter

I Norge har vi laks i mer enn 400 elver, og omtrent 25 prosent av alle atlantiske laksebestander i verden. I dag er villaksen havnet på rødlista over utrydningstruede arter. Vi har derfor et spesielt ansvar for å bevare og beskytte den.

– Historien om lakseparasitten er et grelt eksempel på hva flytting av fisk fra ett sted til et annet kan gi av negative effekter på økosystemene. Til tross for at Gyrodactylus salaris i Norge trolig snart er bekjempet, fortsetter kampen for å beskytte villaksen mot andre viktige trusler som klimaendringer, lakselus og fremmedarten pukkellaks, sier Hambro.

Faktaboks: Lakseparasitten Gyrodactylus salaris

• Introdusert til Norge i 1975.
• Lever av slim og hud på laksunger. Hullene i huden blir etter hvert angrepet av bakterier og sopp.
• Overlever ikke i saltvann, men kan leve i elvene.

Nøkkelord

Kontakter

PressevaktPressevakta svarer på førespurnader frå pressa mandag til fredag

Bemanna mellom klokka 8 og 15.45 frå 15. september til 14. mai, mellom klokka 8 og 15 frå 15. mai til 14. september.

Tel:40 10 38 00presse@miljodir.no

Bilder

Kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris er i ferd med å lykkes. Norske elver blir årlig besøkt av 75 000 laksefiskere. Foto: Helge Dyrendal.
Kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris er i ferd med å lykkes. Norske elver blir årlig besøkt av 75 000 laksefiskere. Foto: Helge Dyrendal.
Last ned bilde

Lenker

Om Miljødirektoratet

Miljødirektoratet
Miljødirektoratet
Postboks 5672 Torgarden
7485 Trondheim

73 58 05 00https://www.miljodirektoratet.no

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø
Våre hovedoppgaver er å redusere utslipp av klimagasser, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet. Vi har i underkant av 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine lokalkontor.