FNs sikkerhetsråd

Frankrike har presidentskapet i Sikkerhetsrådet i juni.

Grunnet koronakrisen fortsetter Sikkerhetsrådet med digitale møter.

Aktuelt

Disse vil sitte i Sikkerhetsrådet fra januar 2021

Det norske kandidaturet ble lansert i 2007. 13 år senere fikk Norge plass i FNs sikkerhetsråd. Hvem vil Norge sitte sammen med?

• Les hele saken på fn.no

Det var stor glede på pressekonferansen dagen etter seieren.
Foto: Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Norges plass i Sikkerhetsrådet begynner i januar 2021, og Utenriksdepartementet og den norske FN-delegasjonen i New York har begynt forberedelsene.

- Vi kommer til å få hektiske dager. Nå er det mange forberedelser som må gjøres. Vi må forberede sakene, og vi må ruste FN-delegasjonen i New York og her hjemme i utenriksdepartementet. Vi er i gang med å skru litt om slik at vi har de folka vi trenger for å bemanne slik at vi kan levere topp diplomati i Sikkerhetsrådet, sa utenriksminister Ine Eriksen Søreide på pressekonferansen dagen etter det ble klart at Norge får plassen i Sikkerhetsrådet.

• Den første utlysningen til stillinger i forbindelse med Norges arbeid i Sikkerhetsrådet

FN ber USA offentlig erkjenne rasediskrimineringen i samfunnet

Foto: UN Photo / Evan Schneider

FNs rasediskrimineringskomité så seg nødt til å komme med en advarsel til USA i etterkant av drapet på George Floyd 25. mai.

• Les hele saken på fn.no

Norsk diplomat utnevnt til nestleder for FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Leni Stenseth som er Norges ambassadør til Libanon, ble 18. juni utnevnt av FNs Generalsekretær António Guterres til visegeneralkommissær i UNRWA.

• Les hele saken på Transit Magasin

Flyktningeregnskapet 2020

Forrige uke ble Flyktningregnskapet presentert. Ifølge Flyktninghjelpen, er det åttende år på rad at antallet mennesker på flukt fra krig, konflikt og forfølgelse stiger. Ved inngangen til 2020 var 79 500 000 mennesker på flukt.

• Les mer på flyktninghjelpen.no
• Les mer på UNHCR

Barn i krigsområder like utsatt som før

Presset mot barn i væpnede konflikter fortsatte med uforminsket styrke i 2019. FN har verifisert over 25 000 alvorlige brudd på barns rettigheter i krig.

- Vi må alle gjøre mer for å beskytte barn i væpnede konflikter, sa FNs generalsekretær António Guterres i forbindelse med den internasjonale dagen mot barnesoldater i februar.

Nå viser den årlige rapporten fra FNs spesialutsending for beskyttelse av barn i væpnede konflikter at 2019 ikke var noe lyspunkt.

Angrep på sivile mål som sykehus og skoler fratar millioner av barn muligheten for utdanning, helsehjelp og livreddende nødhjelp, og tvinger familier på flukt.

Rapporten dokumenterer konkrete tilfeller av alvorlige brudd på barns rettigheter, blant annet en lang rekke eksempler på rekruttering av barnesoldater helt ned til åtte års alder, og seksuelt misbruk av barn. Samtidig understreker rapporten at antall tilfeller er kraftig underrapportert.

- Partene i konflikter overser å beskytte barn i samsvar med internasjonale avtaler for krigshandlinger, og nekter dem den livsviktige hjelpen de trenger desperat, uttaler FNs spesialutsending Virginia Gamba i forbindelse med publiseringen av rapporten.

De hardest rammede landene er Afghanistan, Jemen, Somalia, DR Kongo, Syria og Palestina. Afghanistan er det landet med flest barn drept i krigshandlinger. I Kongo, Somalia og Syria og en rekke andre land har ulike væpnede grupper rekruttert mange barnesoldater.  Jemen er blant de landene som har et høyt tall barn lemlestet i krigshandlinger.

Et av tiltakene spesialutsending Virginia Gamba ber om er få på plass lovgivning som kriminaliserer overgrep og rettighetsbrudd barn rammes av.

• Les hele saken

Over 55 millioner hushjelper i verden risikerer å miste levebrødet  

ILO anslår at tre av fire hushjelper, gartnere og andre som er ansatt i private hjem, står i fare for å miste inntektene sine som følge av koronapandemien. Det store flertallet av disse er kvinner og de har ingen kontrakt. Det er disse som er mest utsatt for å miste jobben, - og lønna.

I land som har praktisert streng nedstengning, har hushjelper ikke kunnet jobbe. Mens en del av dem som er formelt ansatt, har noen økonomiske ordninger hvis de blir arbeidsledige, mangler de som jobber svart slike sikkerhetsnett når lønna uteblir. For dem er situasjonen katastrofal. 

Claire Hobden, ILO Technical Officer uttaler at covid- 19 har avslørt den særlige sårbarheten hos hushjelper og at det haster å sørge for at også disse er effektivt inkludert i arbeids- og sosiale sikkerhetssystemer. 

•  Les hele saken

Covid-19 viser hvorfor hushjelper trenger de samme rettighetene og beskyttelsen som andre  

På ILOs blogg forteller Liliam Marrero, som er generalsekretær i en fagforening som representerer 1200 hushjelper i Den dominikanske republikk, hvordan pandemien rammer henne og hennes kollegaer. De siste sju årene har hun stelt for en 95 år gammel kvinne som sa henne opp på dagen da Liliam måtte i karantene. I bloggen forteller hun om henvendelsene fra fortvilte medlemmer og om koronatestene som koster en halv månedslønn for en dominikansk hushjelp. 

• Les hele innlegget til Liliam Marrero

Ønsker du å abonnere på FN-sambandets nyhetsbrev om arbeidsliv?

Arbeidslivsnytt sendes ut en gang i måneden.

• Meld deg på

Fra FN-kalenderen i juni

23. juni: FNs dag for offentlige tjenester

23. juni: Internasjonal dag for enker

25. juni: Internasjonal dag for sjøfolk

26. juni: Internasjonal dag mot narkotika

26. juni: Internasjonal dag til støtte for torturofre

26. juni: FN-pakten undertegnes

30. juni: Internasjonal dag for parlamentarisme

30. juni: Den internasjonale asteroidedagen

 

Fra organisasjoner og sivilsamfunn

23. juni: Digital workshop «Bærekraft som konkurransekraft» - del 2

23. juni: Astrup legg fram innovasjonsmeldinga

24. juni: Lunsj-stream med LAG: Efta-Mercosur frihandelsavtale

25. juni: Russland og forholdet til EU