NIVA

Derfor er Akerselva full av «grønske»

Del

Det finnes mange grunner til at det er lurt å spare vann i den tørkeperioden vi nå er inne i. Én av dem er for å ta vare på livet i Akerselva.

Undervannsbilde tatt i Akerselva mellom Nydalen og Frysja, 3. mai i år. Det er tette bestander av «grønske» på bunnen. (Foto: NIVA)
Undervannsbilde tatt i Akerselva mellom Nydalen og Frysja, 3. mai i år. Det er tette bestander av «grønske» på bunnen. (Foto: NIVA)

Har du gått tur langs Akerselva mellom Nydalen og Frysja i det siste? Da har du kanskje lagt merke til at det er mye «grønske» i elva. «Grønsken» består i all hovedsak av ulike arter trådformede grønnalger, og noen kiselalger.

– Generelt kan vi si at det er normalt at det vokser alger i elver og bekker. Alger er viktig mat for bunndyr, som i sin tur spises av fisk. Men hvis det blir for mange alger, kan det føre til dårligere levekår for bunndyr og fisk. Vi vil altså gjerne ha alger – men ikke for mange av dem, sier Susi Schneider, seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

Vårflommen som aldri kom

Det kan være flere grunner til at Akerselva fremstår i en annen vårdrakt enn den pleier. Kanskje er det like mye alger der hver vår, men at vi bare ikke pleier å se dem så godt? Vannstanden er usedvanlig lav nå for tiden, så en mulig forklaring er at bunnen er mer synlig enn den vanligvis er på denne tiden av året.

Eller kan et utslipp av næringssalter ha ført til at algene har vokst seg større enn i andre år? Det er en mulig forklaring, men oppstrøms Nydalen, der bildene ble tatt, er det ikke mange åpenbare kilder til næringssalter.

– Den sannsynlige forklaringen er ganske enkelt at Akerselva ikke har hatt en vårflom i år, sier Schneider.

På Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine hjemmesider ser vi at vannføringen i Akerselva har vært på rundt 1 m3/sekund siden midten av november. Dette skiller seg fra normalår, der vi vanligvis ser en vårflom på 10 til 15 m3/sekund over noen dager i løpet av april.

– Vårflommen renser elvebunnen, slik at algene som vokser der blir revet av. Elvebunnen blir nesten «skrapt» ren av flommen, og algeveksten må liksom begynne på nytt. Men vårflommen kom aldri i år, og av den grunn kunne algene bare fortsette å vokse, og danne store biomasser. Dette er nå synlig som «grønske» på bunnen av Akerselva, sier Schneider.

Akerselva trenger også vann

Elver og bekker trenger altså flommer iblant. Når flommene uteblir, trives vannplanter og alger som vokser på bunnen av elva ekstra godt. Økt vekst av vannplanter, for eksempel krypsiv, er et kjent fenomen i regulerte elver mange steder i Norge. Økt vekst av begroingsalger kan også være et resultat av manglende flom.

En annen sak, er at Akerselva også trenger vann. Vi er inne i en usedvanlig tørkeperiode, og Oslos befolkning oppfordres til å spare vann. Det er blitt stilt spørsmål om vi ikke «bare» kan redusere vannføringen i Akerselva. Men redusert vannføring i Akerselva vil få ytterligere konsekvenser for livet i elva.

– Mer grønske er nok den første indikasjonen på at noe ikke er helt som det skal. Hvis dette skulle vare lenge, og hvis vannføringen i Akerselva må skrus enda lengre ned, vil det gå utover andre organismegrupper, slik som bunndyr og fisk. Det finnes mange grunner til hvorfor det er lurt å spare vann i den tørkeperioden vi nå er inne i, og én av dem er for å ta vare på livet i Akerselva, avslutter Schneider.

Kontakter

Bilder

Undervannsbilde tatt i Akerselva mellom Nydalen og Frysja, 3. mai i år. Det er tette bestander av «grønske» på bunnen. (Foto: NIVA)
Undervannsbilde tatt i Akerselva mellom Nydalen og Frysja, 3. mai i år. Det er tette bestander av «grønske» på bunnen. (Foto: NIVA)
Last ned bilde
I mikroskopet ser man at algene i all hovedsak består av trådformede grønnalger. På bildet er det mest Microspora, men også Oedogonium og Spirogyra, samt noen andre alger. (Foto: NIVA)
I mikroskopet ser man at algene i all hovedsak består av trådformede grønnalger. På bildet er det mest Microspora, men også Oedogonium og Spirogyra, samt noen andre alger. (Foto: NIVA)
Last ned bilde

Om NIVA

NIVA
NIVA
Økernveien 94
0579 Oslo

22 18 51 00https://www.niva.no/

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) er Norges viktigste miljøforskningsinstitutt for vannfaglige spørsmål, og vi arbeider innenfor et bredt spekter av miljø, klima og ressursspørsmål. Vår forskerkompetanse kjennetegnes av en solid faglig bredde, og spisskompetanse innen mange viktige områder. Vi kombinerer forskning, overvåkning, utredning, problemløsning og rådgivning, og arbeider på tvers av fagområder.

Følg pressemeldinger fra NIVA

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra NIVA på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra NIVA

God økologisk tilstand i Mjøsa – til tross for oppblomstring av cyanobakterier (blågrønnalger) på badeplassene18.5.2022 14:19:35 CEST | Pressemelding

En ny rapport viser at Mjøsa har god økologisk tilstand, men at det fortsatt er noe høyere algemengder enn ønskelig. Norsk institutt for vannforskning (NIVA) har overvåket Mjøsa i 50 år og understreker at det fortsatt er viktig med fokus på gode tiltak for å redusere tilførsler av næringsstoffer og dermed opprettholde god økologisk tilstand i Norges største innsjø.

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom