Denne brua er blant de 100 som skal inspiseres nå

Kontrakten går fra 24. mai til 31. oktober. Fristen for å levere tilbud er 28. april.

¤ Oversikt over bruene som skal inspiseres ser du i vedlegget "Hovedinspeksjon bruer". Velg arkfane Nord (Nord-Norge), Midt (Trøndelag, Møre og Romsdal) eller Vest (Vestland) for å se oversikt over bruer i ditt distrikt.

Bruene og kaiene som skal ha hovedinspeksjon, ligger i Vestland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Blant disse er Verdal bru (bildet). Den 285 meter lange brua ble bygget i 1975 og ligger på E6 i Trøndelag.

– Den som får kontrakten, må ha bred kompetanse på bru. Blant det vi krever, er at tilbyderen tidligere har utført hovedinspeksjon på minst 20 bruer, sier senioringeniør Kristian Lauknes på bruseksjonen i Statens vegvesen.

Det er også miljøkrav i kontrakten, blant annet til utslipp fra kjøretøyene som brukes. Inspektøren må også sørge for at fiskebestander ikke blir skadelidende av arbeidet som skal utføres.

Slik gjøres inspeksjonene

Hovedinspeksjon er en grundig kontroll av hele brua på nært hold. Bruinspektøren kan bruke utstyr som drone, lift, stige, klatreutstyr, båt, fjernstyrt undervannsfarkost - i tillegg til dykkere.

Noe av det viktigste man skal se etter under hovedinspeksjon er skader som kan påvirke bruenes bæreevne og trafikksikkerhet. Typiske tegn på dette kan være setningsskader, erosjon, sprekker, brudd, avskalling, rust, betongskader, malingsskade på stål, slitasje og deformering.

Rapportene inspektøren lager etter endt arbeid, skal inneholde dokumentasjon og beskrivelse av skader og sårbarheter i form av tekst, bilder og video.

Denne oversikten bruker Statens vegvesen som grunnlag for vedlikeholdet av sine over 6.000 brukonstruksjoner, herunder bruer og ferjekaier. På grunn av vær og klima gjøres inspeksjonene i sommerhalvåret.

Inspeksjon og vedlikehold

Bærende konstruksjoner tæres av tidens tann. Vær og vind, salt sjøsprøyt og temperaturforandringer kan gi rust- og forskjellige typer slitasjeskader både på betong, fundament, rekkverk, brutårn og stag.

Et strengt inspeksjonsregime sørger for at Statens vegvesen til enhver tid har oversikt over hva som trengs av vedlikehold på kortere og lengre sikt.

Så mye kan levetiden forlenges

Ei bru har som tommelfingerregel en levetid på 100 år (avhengig av trafikk og andre ytre påvirkninger), og en kai på 50 år.

Ferjekaier utsettes for større påkjenninger enn bruer. Derfor gjøres inspeksjonene oftere. Hovedinspeksjon på bruer gjøres i hovedsak hvert femte år, på kaier i hovedsak hvert tredje.

Med rett vedlikehold til rett tid kan Statens vegvesen opprettholde bæreevne og trafikksikkerhet, og i tillegg forlenge levetiden på bruene.

Vegvesenets eldste bru, Låtefoss bru i Vestland, er fra 1859. Vedlikehold gir bruene 30-40 år lengre levetid, og kan gjøres til om lag ti prosent av prisen det koster å bygge nytt.

Miljø og klima

Det grønne skiftet har sitt å si også for bruvedlikeholdet. Nybygg gir betydelige høyere CO2-utslipp enn vedlikehold, med tanke på både riving, bygging og transport.

– Ett av toppmålene til Statens vegvesen er mer for pengene. Hva gir samfunnet på sikt mest igjen for brumidlene: Vedlikehold, forsterking eller å bygge nytt? sier Lauknes.

Kildesortering i forbindelse med vedlikeholdet bidrar også i Statens vegvesens mål om å bidra til oppfylling av Norges klima- og miljømål.

I 2021 bruker Vegvesenet 826 millioner på sine bruer. Over halvparten av dette går til vedlikehold.