Norsk institutt for naturforskning - NINA

Den enkleste klimaløsningen er å la naturen stå

Del

Kan en klimaløsning være så enkel som å gjøre ingenting? Ja, faktisk er det kanskje den aller beste - men vanskeligste - av dem alle.

Myra inneholder enormt mye karbon og ett av de beste klimatiltakene vi kan gjøre er å la den stå. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide/NINA
Myra inneholder enormt mye karbon og ett av de beste klimatiltakene vi kan gjøre er å la den stå. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide/NINA

For eksempel å la tareskogen, bakevja eller skogen stå i fred. For ikke å snakke om den mest opplagte av dem alle, myra:

– Myra inneholder så mye karbon, at å begynne å grave i den er egentlig galskap, sier Magni Olsen Kyrkjeeide, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

To nye rapporter fra Naturpanelet IPBES viser at vi er i ferd med å bruke opp mange av de ville artene vi er avhengige av, og hvordan vi bør verdsette natur for å stoppe naturkrisen og nå bærekraftsmålene. 

I NINA-podkasten  Naturligvis  er det fire episoder som handler om akkurat dette!

Der du kan høre hvilke naturtyper det er  mest verdifullt å la stå  hvis de skal gjøre en klimajobb for oss,  hvorfor det ikke er så lett for naturen å vinne kampen om arealene ,  hva Naturpanelet, verdens ledere og norske myndigheter faktisk KAN gjøre  for å redde verden og  hvilke løsninger vi allerede har  for å bruke de ville artene i naturen på en mer bærekraftig måte.

Karbonsparegrisen er lett å knuse og vanskelig å fylle

Når plantene på myra dør, blir de en del av et stadig voksende lag av torv i myra. Alt vannet er som et hermetisk lokk, som hindrer planterestene i å brytes ned, og dermed at CO 2  slippes ut.

Karbonlageret i myra tilsvarer 60-70% av det som allerede finnes i atmosfæren.

–  Det er virkelig en sparekonto vi ikke vil stikke hull på, for i atmosfæren er det mer enn nok, sier Kyrkjeeide.

Velger vi derimot å grøfte ei myr eller bygge en vei tvers over moltemyra, begynner nedbrytingsprosessen, og vi åpner sluket i vår store karbonsparekonto.

Skogen er som en karboninvesteringsbank

Hvis myra er som en sparekonto for karbon, er skogen mer som en investeringsbank, får vi også høre i podkasten. NINA-forsker Rannveig Jacobsen, velger seg skogen som den viktigste naturtypen å la stå.

– Skogen binder enorme mengder karbon. Både globalt, og sannsynligvis også i Norge, så er det skogen så er det skogen som aktivt binder mest karbon. Mye bindes selvfølgelig i trærne når de vokser, men 80 % av karbonet som er lagret befinner seg under bakken, forteller Jacobsen.

Når trærne hogges, stoppes ikke bare opptaket av karbon fra trærne, men hogst fører også til mer utslipp av karbon fra jordsmonnet.

–  Det å la skogsjorda være uforstyrra er faktisk kjempeviktig – så den burde definitivt få stå i fred, sier Jacobsen.

Om vi planter nye trær, vil de begynne å ta opp karbon igjen, men det tar lang tid før vi får kompensert for det man har sluppet ut.

Flere fordeler med å la naturen stå

Det er den gamle skogen som har mest karbon. Samtidig har den gamle skogen også flest arter, noe som er en god grunn i seg selv til å la skogen stå, synes Jacobsen.

Ettersom skogen blir eldre, får vi større variasjon, med både unge trær, gamle trær og døde trær. Det gir mange ulike leveområder som forskjellige arter kan trives i. Faktisk finnes flertallet av alle artene i Norge i skogen, og omtrent halvparten av de rødlista artene er tilknytta skog.

Å la mer skog stå i fred er derfor både en god klimaløsning og en hjelpende hånd til våre truede arter.

Vi må organisere samfunnet annerledes

Rapportene fra naturpanelet viser at overutnyttelse av ville arter, eller menneskeskapte endringer av økosystemer, er viktige faktorer for tap av artsmangfold. I tillegg er det et stort problem at natur ikke blir verdsatt på samme måte som andre goder i samfunnet, viser den nyeste rapporten fra Naturpanelet.

For det er ikke så engelt å la myra, skogen eller andre naturtyper stå og gjøre jobben sin hvis man også vil bygge vei, sykehus eller skoler på samme sted. Det har ingen konsekvenser i dagens budsjetter å ødelegge natur, men det kan likevel koste oss dyrt viser kunnskapen fra verdens forskere.

Både Naturpanelet og Klimapanelet sier at vi må ha "gjennomgripende endringer" hvis vi skal redde vår egen tilgang til rent vann, mat og luft.

Det betyr at vi må endre måten vi driver samfunnet på sier NINA-forsker Håkon Stokland. Han forsker på hvilke tiltak vi må gjøre i samfunnet for å faktisk legge til rette for, og oppnå, bærekraftig bruk av naturen.

– Vi må se på hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Det er der vi må begynne å tenke endringer, sier han.

I tillegg til bidragene i den siste rapporten er han også hovedforfatter i Naturpanelets utredning om gjennomgripende endringer (transformative change).

–  For eksempel må vi se på hvorfor politiske prosesser og beslutninger i dag ofte ikke evner å ta hensyn til stemmene som verdsetter natur, og hvordan sektorer som i dag jobber mot separate mål kan bli mer samkjørte, sierhan.

Norske myndigheter skal følge opp rapportene

I forbindelse med Naturpanelets møte i Bonn sommeren 2022 møttes representanter fra 140 land for å diskutere rapportene, og informere hverandre om hva de har tenkt å gjøre hjemme i sine egne land for å ta tak i naturkrisen. I Norge er det  Miljødirektoratet som koordinerer det arbeidet og har ansvar for at Norge følger opp sine forpliktelser .

Flere norske forskere er blant de over 160 internasjonale ekspertene som har bidratt til de to rapportene. Marla M. Emery og  Håkon Stokland fra NINA  bidro til den første rapporten om bærekraftig bruk om ville arter. Emery var en av tre koordinerende hovedforfattere sammen med Elizabeth Barron fra NTNU, og Stokland bidro både til første og andre kapittel i rapporten  Sustainable Use of Wild Species Assessment.  

 NINA-forsker David N. Barton  og Arild Vatn fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) var koordinerende hovedforfattere for rapporten om verdsetting av natur: IPBES Values Assessment - Decisions Based on Narrow Set of Market Values of Nature Underpin the Global Biodiversity Crisis

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Myra inneholder enormt mye karbon og ett av de beste klimatiltakene vi kan gjøre er å la den stå. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide/NINA
Myra inneholder enormt mye karbon og ett av de beste klimatiltakene vi kan gjøre er å la den stå. Foto: Magni Olsen Kyrkjeeide/NINA
Last ned bilde
NINA-forsker Magni Olsen Kyrkeeide. Foto: Anne Olga Syverhuset/NINA
NINA-forsker Magni Olsen Kyrkeeide. Foto: Anne Olga Syverhuset/NINA
Last ned bilde
Gammel skog binder karbon i trærne, men hele 80% av karbonet som er lagret i skog ligger i jorda. Foto: juliet Landrø/NINA
Gammel skog binder karbon i trærne, men hele 80% av karbonet som er lagret i skog ligger i jorda. Foto: juliet Landrø/NINA
Last ned bilde
Håkon Stokland er forsker i NINA og hovedforfatter i Naturpanelets utredning om gjennomgripende endringer (transformative change).
Håkon Stokland er forsker i NINA og hovedforfatter i Naturpanelets utredning om gjennomgripende endringer (transformative change).
Last ned bilde

Om Norsk institutt for naturforskning - NINA

Norsk institutt for naturforskning - NINA
Norsk institutt for naturforskning - NINA
Høgskoleringen 9
7034 Trondheim

73 80 14 00http://www.nina.no

Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom