Den enkleste klimaløsningen er å la naturen stå
For eksempel å la tareskogen, bakevja eller skogen stå i fred. For ikke å snakke om den mest opplagte av dem alle, myra:
– Myra inneholder så mye karbon, at å begynne å grave i den er egentlig galskap, sier Magni Olsen Kyrkjeeide, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
To nye rapporter fra Naturpanelet IPBES viser at vi er i ferd med å bruke opp mange av de ville artene vi er avhengige av, og hvordan vi bør verdsette natur for å stoppe naturkrisen og nå bærekraftsmålene.
I NINA-podkasten Naturligvis er det fire episoder som handler om akkurat dette!
Der du kan høre hvilke naturtyper det er mest verdifullt å la stå hvis de skal gjøre en klimajobb for oss, hvorfor det ikke er så lett for naturen å vinne kampen om arealene , hva Naturpanelet, verdens ledere og norske myndigheter faktisk KAN gjøre for å redde verden og hvilke løsninger vi allerede har for å bruke de ville artene i naturen på en mer bærekraftig måte.
Karbonsparegrisen er lett å knuse og vanskelig å fylle
Når plantene på myra dør, blir de en del av et stadig voksende lag av torv i myra. Alt vannet er som et hermetisk lokk, som hindrer planterestene i å brytes ned, og dermed at CO 2 slippes ut.
Karbonlageret i myra tilsvarer 60-70% av det som allerede finnes i atmosfæren.
– Det er virkelig en sparekonto vi ikke vil stikke hull på, for i atmosfæren er det mer enn nok, sier Kyrkjeeide.
Velger vi derimot å grøfte ei myr eller bygge en vei tvers over moltemyra, begynner nedbrytingsprosessen, og vi åpner sluket i vår store karbonsparekonto.
Skogen er som en karboninvesteringsbank
Hvis myra er som en sparekonto for karbon, er skogen mer som en investeringsbank, får vi også høre i podkasten. NINA-forsker Rannveig Jacobsen, velger seg skogen som den viktigste naturtypen å la stå.
– Skogen binder enorme mengder karbon. Både globalt, og sannsynligvis også i Norge, så er det skogen så er det skogen som aktivt binder mest karbon. Mye bindes selvfølgelig i trærne når de vokser, men 80 % av karbonet som er lagret befinner seg under bakken, forteller Jacobsen.
Når trærne hogges, stoppes ikke bare opptaket av karbon fra trærne, men hogst fører også til mer utslipp av karbon fra jordsmonnet.
– Det å la skogsjorda være uforstyrra er faktisk kjempeviktig – så den burde definitivt få stå i fred, sier Jacobsen.
Om vi planter nye trær, vil de begynne å ta opp karbon igjen, men det tar lang tid før vi får kompensert for det man har sluppet ut.
Flere fordeler med å la naturen stå
Det er den gamle skogen som har mest karbon. Samtidig har den gamle skogen også flest arter, noe som er en god grunn i seg selv til å la skogen stå, synes Jacobsen.
Ettersom skogen blir eldre, får vi større variasjon, med både unge trær, gamle trær og døde trær. Det gir mange ulike leveområder som forskjellige arter kan trives i. Faktisk finnes flertallet av alle artene i Norge i skogen, og omtrent halvparten av de rødlista artene er tilknytta skog.
Å la mer skog stå i fred er derfor både en god klimaløsning og en hjelpende hånd til våre truede arter.
Vi må organisere samfunnet annerledes
Rapportene fra naturpanelet viser at overutnyttelse av ville arter, eller menneskeskapte endringer av økosystemer, er viktige faktorer for tap av artsmangfold. I tillegg er det et stort problem at natur ikke blir verdsatt på samme måte som andre goder i samfunnet, viser den nyeste rapporten fra Naturpanelet.
For det er ikke så engelt å la myra, skogen eller andre naturtyper stå og gjøre jobben sin hvis man også vil bygge vei, sykehus eller skoler på samme sted. Det har ingen konsekvenser i dagens budsjetter å ødelegge natur, men det kan likevel koste oss dyrt viser kunnskapen fra verdens forskere.
Både Naturpanelet og Klimapanelet sier at vi må ha "gjennomgripende endringer" hvis vi skal redde vår egen tilgang til rent vann, mat og luft.
Det betyr at vi må endre måten vi driver samfunnet på sier NINA-forsker Håkon Stokland. Han forsker på hvilke tiltak vi må gjøre i samfunnet for å faktisk legge til rette for, og oppnå, bærekraftig bruk av naturen.
– Vi må se på hvordan vi organiserer samfunnet vårt. Det er der vi må begynne å tenke endringer, sier han.
I tillegg til bidragene i den siste rapporten er han også hovedforfatter i Naturpanelets utredning om gjennomgripende endringer (transformative change).
– For eksempel må vi se på hvorfor politiske prosesser og beslutninger i dag ofte ikke evner å ta hensyn til stemmene som verdsetter natur, og hvordan sektorer som i dag jobber mot separate mål kan bli mer samkjørte, sierhan.
- Det høres kanskje ut som en umulig oppgave - men i podkasten Naturligvis sier han at det faktisk er mulig, for vi har gjort det mange ganger før!
Norske myndigheter skal følge opp rapportene
I forbindelse med Naturpanelets møte i Bonn sommeren 2022 møttes representanter fra 140 land for å diskutere rapportene, og informere hverandre om hva de har tenkt å gjøre hjemme i sine egne land for å ta tak i naturkrisen. I Norge er det Miljødirektoratet som koordinerer det arbeidet og har ansvar for at Norge følger opp sine forpliktelser .
Flere norske forskere er blant de over 160 internasjonale ekspertene som har bidratt til de to rapportene. Marla M. Emery og Håkon Stokland fra NINA bidro til den første rapporten om bærekraftig bruk om ville arter. Emery var en av tre koordinerende hovedforfattere sammen med Elizabeth Barron fra NTNU, og Stokland bidro både til første og andre kapittel i rapporten Sustainable Use of Wild Species Assessment.
NINA-forsker David N. Barton og Arild Vatn fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) var koordinerende hovedforfattere for rapporten om verdsetting av natur: IPBES Values Assessment - Decisions Based on Narrow Set of Market Values of Nature Underpin the Global Biodiversity Crisis
Nøkkelord
Kontakter
Magni Olsen KyrkjeeideForskerNorsk Institutt for naturforskning
Tel:996 21 068magni.kyrkjeeide@nina.nohttps://www.nina.no/Kontakt/Ansatte/Ansattinformasjon.aspx?AnsattID=12110Håkon StoklandForskerNINA terrestrisk naturmangfold
Tel:988 37 099hakon.stokland@nina.noBilder
Om Norsk institutt for naturforskning - NINA
Norsk institutt for naturforskning - NINAHøgskoleringen 9
7034 Trondheim
73 80 14 00http://www.nina.no
Følg pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Norsk institutt for naturforskning - NINA på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Norsk institutt for naturforskning - NINA
72-78 ulver påvist i Norge4.4.2024 12:00:53 CEST | Pressemelding
Med kun én uke igjen av vinterens registreringssesong på ulv var det påvist 72-78 ulver i landet, hvorav 41-45 helnorske ulver. Det var dokumentert sju ulvekull, mens det gjenstår å avklare status i det helnorske Mangenreviret, melder Rovdata.
Stabil bjørnebestand i Norge3.4.2024 16:26:10 CEST | Pressemelding
I 2023 ble det påvist 178 bjørner i Norge, som er tre flere enn året før. Antall bjørnekull er estimert til 9,6 kull, som er på samme nivå som i 2022. Bestanden er fortsatt under det nasjonale bestandsmålet på 13 årlige kull, som Stortinget har bestemt.
Vil du samle jervebæsj i påska?25.3.2024 13:15:03 CET | Pressemelding
Hvis du ser jervespor og finner jervebæsj i påska, så plukk gjerne med en liten bit av bæsjen med en ren plastpose og lever prøven til Statens naturoppsyn (SNO) lokalt, oppfordrer Rovdata.
Ta hensyn til villreinen i påskefjellet21.3.2024 08:25:38 CET | Pressemelding
Påska nærmer seg, og for mange betyr det friluftsliv på fjellet. Husk å ta hensyn til villreinen, hvis du ferdes i deres rike.
Hva forteller kosten om villsvinet?20.3.2024 10:10:35 CET | Pressemelding
Villsvin liker å rote i jorda etter trøfler. Har arten et kosthold som gjør at den slår rot i Norge?
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom