De ti kuleste arkeologiske funnene i Rogaland i fjor

Arkeolog Even Bjørdal ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger forsker på tidsepokene bronsealder og jernalder, og har full oversikt over alle fjorårets funn. 

–  Vi har funnet gjenstander og spor etter mennesker helt tilbake til eldre steinalder, til noen av de første menneskene som kom tilNorge. Vi har også spennende funn fra folkevandringstid, vikingtid og middelalder. Disse har stor betydning for kunnskapen vår om menneskene og hverdagslivet i disse periodene, sier Bjørdal.   

Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger har arkeologer, skjeletteksperter, konservatorer, botanikere og mange flere som forsker på forhistorien. Vi får inn funn gjennom arkeologiske utgravinger ute i felt, eller ved at folk kommer inn med gjenstander de har funnet selv, for eksempel ved hjelp av metalldetektor. 

Her har Bjørdal plukket ut de ti mest spennende funnene fra fjoråret:
 

1. Sverdet fra Jåttå

På topp ruver det sjeldne, vakkert dekorerte sverdgrepet fra vikingtid i Stavanger. Deter laget med høy presisjon, av en håndverker som har behersket flere ulike teknikker og kunststiler, noe som tyder på at vi hadde internasjonale nettverk og regionale knutepunkter på denne tiden. En del av sverdgrepet ble funnet av en privatperson med metalldetektor på en åker i bydelen Jåttå i Stavanger i 2021, mens resten ble funnet våren i fjor av en annen privatperson med metalldetektor. 

2. Smykker fra vikingtiden servert på sølvfat

Disse gjenstandene ble bokstavelig talt levert på et sølvfat (tinnfat, men likevel!) til Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger i fjor sommer. Funnet bestod av armringer, spenner og et perlesmykke med over 50 perler, som er tidstypisk for fine husfruer på 800-tallet. Funnet ble gjort i Frafjord i Gjesdal kommune for 70 år siden, men ble ikke levert inn før i fjor.

3. Middelaldergård på Avaldsnes var sentralt handelspunkt

Under en utgraving fant arkeologer fra Arkeologisk museum rester av et gjestgiveri, smie og gård fra middelalderen,like ved kongsgården på Avaldsnes på Karmøy. Rester av krukker, skjelett som dateres tilbake til 1300-tallet, forteller oss mye om hverdagsliv og samfunnet i middelalderen. Det viser også at Avaldsnes var et sentralt handelsted i middelalderen.

4. Et av de tidligste spor av mennesker i Norge

På sensommeren i fjor ble det oppdaget en boplass fra eldre steinalder på øya Åmøy utenfor Stavanger, som dateres tilbake til cirka 9500 til 8000 år før Kristus. Dette er dermed et av de tidligste funn av mennesker i Norge. Det ble funnet et par prosjektiler og rester av arbeid med økser, som gir oss svært viktig kunnskap om livet til det som kanskje var noen av de første menneskene i Norge.

 

5. «Den lange mannen» utenfor Stavanger Domkirke

Under utgravningen rundt Stavanger domkirke fant arkeologene et godt bevart skjelett, som trolig er blant de eldste kristne gravene i området. Mannen, som går under kallenavnet «den lange mannen», ble antakelig gravlagt på 1100-tallet. Han er rundt 1.90 centimeter høy. Skjelettet hans er nå inne til DNA-analyse. Da får vi vite hvor gammel han var da han døde, hvem han var i slekt med og hvor han kom fra. Pollen, frø, insekter og parasitter fra jorda han lå i kan fortelle oss noe om hvordan naturen og landskapet var for 900 år siden.

6. Oppdaget ukjent helleristningsfelt

Da Øyvind Helland var liten, lekte han og kameratene cowboy og indianer i skogen på Madlatuå i Stavanger. Da satt de ofte på en knaus med et merkelig motiv på, som Øyvind antok at alle visste om.Men det viste seg å ikke stemme! Det var først da datteren hans Ingrid Johanne fikk jobb på Arkeologisk museum at han forsto han at dette var noe selv ikke arkeologene kjente til. Resultatet er det første nye påviste helleristningsfeltet i Rogaland på elleve år.  

7. Sjelden steinøks fra bronsealderen

Trond Petter Olsen fra Jørpeland overtok huset til bestemoren sin i sommer, og med det fulgte det hun kalte en «spesiell stein» som hun hadde funnet i en åker i området for 40-50 år siden. Bestemoren hadde hatt steinen til pynt på peishylla siden da, men Olsen mente dette kanskje kunne være noe Arkeologisk museum var interessert i, og valgte å levere det inn. Arkeolog Kristine Orestad Sørgaard tok imot steinen, som viste seg å være en sjelden øks fra bronsealderen.

8. Sandblåsing ved Sola tvang folk til å flytte

Under en utgraving ved Sola sentrum ble det funnet et tjukt lag med sand som har blåst inn fra strendende langs kysten i løpet av jernalder eller middelalder,noe som gjordedet ubeboelig for de som levde der.Dette er et eksempel på at naturen sine krefter skapte utfordringer også for fortidens mennesker.

9. Middelaldergård i Bjerkreim

Under en utgraving ble det funnet rester av en middelaldergård i Vikeså sentrum i Bjerkreim kommune. Dette er et uvanlig funn, fordi gårder fra denne tiden som regel ligger på samme sted som dagens gårdstun. I en skråning like ved finnes det et omfattende gårdsanlegg med hustufter og røyser fra en tidligere periode, nemlig romertid og folkevandringstid. Dette gjør det mulig å se hvordan gårdsdriften har forflyttet seg i landskapet over tid – kanskje var menneskene på middelaldergården fjerne etterkommere av de som holdt til på gården 600-700 år tidligere?

10. Gravfelt fra folkevandringstiden

På gravfeltet Resalega ved Hæstad i Eigersund kommune, ble det ved en undersøkelse funnet rester fra det som trolig er en kremasjonsgrav fra folkevandringstid. I jorden dukket det opp blant annet en blå perle, skår av spannformet leirkar og brente beinbiter. Dette har nok vært en enkel begravelse, fraværet av rike gjenstandsfunn viser at den avdøde ikke tilhørte samfunnseliten i området.

Fakta: De arkeologiske tidsepokene

• Nyere tid (1537 og fram til i dag) 
• Middelalder (1050 – 1537 e.Kr.) 
• Yngre jernalder og vikingtid (500-1050 e.Kr.) 
• Eldre jernalder (fra 500 f.Kr)(500 f.Kr. - 500 e.Kr.) 
• Bronsealder (1800 – 500 f.Kr.) 
• Yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.) 
• Eldre steinalder (9500 – 4000 f.Kr.)